LibreOffice 7.5 Hjelp
Dersom du er ny pÄ Internett, mÞter du mange ukjende ord som nettlesar, bokmerke, e-post, heimeside, sÞkjemotor og mange andre. Denne ordlista vil hjelpa deg med Ä koma i gang ved Ä forklara ein del av den viktige terminologien du finn pÄ Internett, intranett, e-post og i diskusjonsgrupper.
Eit biletkart er eit bilete eller ei ramme som du kan leggja referansar i. Du kan klikka pÄ eit definert omrÄde pÄ biletet eller ramma for Ä gÄ til eit mÄl ( URL) som er kopla med omrÄdet. ReferanseomrÄda, saman med dei lenkja adressene og tilhÞyrande tekst, vert vist nÄr du held musepeikaren over desse omrÄda som er definerte i Biletkartredigering .
Det finst to typar biletkart. Eit biletkart pÄ klienten vert handsama i den nettlesaren som har henta det ned frÄ Internett, medan eit biletkart pÄ tenaren vert handsama pÄ den vevtenaren der nettsida ligg. NÄr biletkartet ligg pÄ tenaren, sender nettlesaren koordinatane over til tenaren, og sÄ svarar eit eige program pÄ tenaren. NÄr biletkartet ligg pÄ klienten, fungerer lenkjeomrÄdet som ei vanleg tekstlenkje. DÄ vert nettadressa vist nÄr du fÞrer musepeikaren over biletkartet.
Sidan biletkart kan brukast pĂ„ ulike mĂ„tar, kan dei ĂČg lagrast i ulike format.
Dei to hovudtypane av biletkart er slike som vert handsama pÄ tenaren og slike som vert handsama i nettlesaren.
OmrÄdet i biletet eller ramma som lesaren kan trykkja pÄ, vert vist med ei lenkje til nettadressa som kjem fram nÄr du fÞrer musepeikaren over omrÄdet. Biletkartet ligg som eit slags lag under biletet, og inneheld informasjon om omrÄda med lenkjer. Den einaste ulempa med biletkart pÄ klientsida er at nokre gamle nettlesarar ikkje forstÄr dei. Ein ulempe som vert mindre etter som tida gÄr.
NÄr du lagrar biletkartet,vel du filtypen SIP - StarView ImageMap. Dette lagrar biletkartet direkte i eit format som kan brukast for alle bilete og rammer i dokumentet. Viss du skal bruka biletkartet berre pÄ det gjeldande biletet, treng du ikkje lagra det i eit bestemt format. Etter Ä ha definert omrÄda, trykk pÄ Bruk. Meir er ikkje nÞdvendig. Klientside-biletkart lagra i HTML-format vert sette inn direkte i sida i HTML-kode.
Biletkart pÄ tenaren vert vist som eit bilete eller ei ramme pÄ sida. NÄr du klikkar i biletkartet med musa, vert koordinata til museklikket sende over til tenaren. Eit eige program pÄ tenaren avgjer dÄ kva som skal skje. Det finst fleire ulike mÄtar Ä gjera dette pÄ. Dei to vanlegaste er:
W3C (CERN) HTTP-tenar (Format-type: MAP â CERN)
NCSA HTTP-tenar (Format-type: MAP â NCSA)
LibreOffice kan laga begge typar biletkart. Du vel format frÄ lista Filtype under Lagra som i dialogvindauget Biletkartredigering. Det vert laga eigne biletkartfiler som du mÄ lasta opp til tenaren. Du mÄ spÞrja nettleverandÞren eller nettverksadministratoren om kva type biletkart som kan brukast pÄ tenaren og korleis du fÄr tilgang til biletkartprogrammet.
Standarden Content Management Interoperability Services (CMIS) definerer ein domenemodell og Web Services og Restful AtomPub koplingar som tillet stÞrre interoperabilitet med Enterprise Content Management (ECM) system. CMIS brukar Web services og Web 2.0 grensesnitt slik at det er mogleg Ä dele informasjon pÄ tvers av internettprotokollar i vendor-nÞytral-format, mellom dokumentsystem, utgjevarar og arkiv innfÞre eit firma og mellom ulike firma.
EPUB er standard for elektroniske bokfiler med filetternamnet .epub som kan lastast ned og lesast pÄ utstyr som for eksempel smarttelefon, lesebrett, datamaskiner eller liknande.
EPUB er ein teknisk standard so nÄ vert offentleggjort av Publishing group of W3C. EPUB er eit populÊrt format bÄde fordi det er ope og fordi det er basert pÄ HTML.
Ei EPUB-utgjeving vert levert som ei enkel komprimert fil som ikkje er kryptert. Fila inneheld ei nettside. Fila inneheld HTML-filer, bilete, CSS-stilark og andre ting som metadata, multimedia og interaktivitetar.
FTP stÄr for «File Transfer Protocol» og er standard overfÞringsmÄte for filer over Internett. FTP-tenarar er datamaskiner som lagrar filer som kan overfÞrast med FTP. NÄr vevtenarar overfÞrer nettsider til nettlesaren, brukar dei heller HTTP (Hypertext Transfer Protocol) for oppsett av samband og dataoverfÞring mellom WWW-tenarane og klientane.
HTML («Hypertext Markup Language») er det kodesprÄket nettsider vert skrivne i og som gjer det mogleg Ä ha med tekst, bilete, videoklipp og lyd pÄ nettsidene. SprÄket skriv seg frÄ SGML.
Ănskjer du Ă„ skriva inn HTML-kode direkte, for eksempel nĂ„r du arbeider med oppgĂ„ver frĂ„ ei av dei mange HTML-bĂžkene som finst, mĂ„ du hugsa at HTML-sider eigentlig er filer med rein tekst. Difor bĂžr du lagra slike dokument med dokumenttypen Tekst og filtypen .html. Hugs at du ikkje mĂ„ bruka teikn med aksentar eller andre teikn frĂ„ det utvida teiknsettet. Viss du vil opna denne fila pĂ„ nytt i LibreOffice og redigera HTML-koden, mĂ„ du opna ho med dokumenttypen Tekst, ikkje med dokumenttypen Nettsider.
Det finst mange ressursar pÄ Internett som kan hjelpa deg med Ä lÊra HTML.
«Hypertext Transfer Protocol» er den overfÞringsmÄten som vert brukt nÄr nettsidene vert henta ned frÄ vevtenaren (vertsmaskin) til nettlesaren (klienten).
Hyperlenkjer er kryssreferansar, oftast utheva med farge eller understreking. Du kan klikka pÄ dei med musa for Ä hoppa til andre stadar i dokumentet eller til andre dokument.
I LibreOffice kan du tilordna hyperlenkjer ikkje berre til tekst, men ogsÄ til bilete og rammer (sjÄ ikonet for dialogvindauget for hyperlenkjer pÄ standard verktÞylinja).
Java er eit plattformuavhengig programmeringssprÄk som er spesielt tilpassa til bruk pÄ Internett. Nettsider og program som er laga med Java kan brukast pÄ alle moderne operativsystem. Program som brukar Java er som oftast utvikla i eit Java utviklingsmiljÞ og deretter kompilert til «bytekode».
Ein mellomtenar (proxy) er ei datamaskin i nettverket som opptrer som ei slags utklippstavle for dataoverfÞring. Dersom du brukar Internett via nettverket pÄ arbeidsplassen din og ein kollega allereie har lese ei nettside som du vil lesa, kan mellomtenaren visa fram den sida svÊrt raskt. Mellomtenaren sjekkar fÞrst om den sida du vil lasta ned er nyare enn den kollegaen lasta ned tidlegare. Viss ikkje, slepp du Ä lasta ned sida frÄ Internett, som ville ha vore mykje tregare enn Ä henta ho frÄ mellomtenaren.
Rammer er nyttige nĂ„r du skal setja opp nettsider. LibreOffice brukar flytande rammer der du mellom anna kan leggja inn bilete, videoklipp og lydar. Sprettoppmenyen til ramma viser funksjonar du kan bruka til Ă„ gjenoppretta eller redigera rammeinnhaldet. Nokre av desse kommandoane stĂ„r ogsĂ„ i Rediger â Objekt nĂ„r ramma er vald.
SGML stÄr for «Standard Generalized Markup Language». SGML bygger pÄ ideen om at dokument har strukturelle og andre semantiske element som kan forklarast utan referanse til korleis dei skal visast fram. Slike dokument kan visast fram pÄ ulike mÄtar, avhengig av kva slag medium og stil som vert brukt. I strukturerte tekstar syter SGML ikkje berre for Ä laga strukturar (i DTD = Document Type Definition), men ogsÄ for at dei vert brukte einsarta.
HTML er éi sÊrskild utgÄve av SGML. Det tyder at nettlesarar flest berre stÞttar eit visst utval av SGML-standardane. Nesten alle system som forstÄr SGML kan produsera nettsider som ser fine ut.
Ein sÞkjemotor er ei teneste pÄ Internett som gjer at du kan finna nettsider ved Ä sÞkja etter nÞkkelord.
Nettsider inneheld instruksjonar om struktur og formatering. Desse instruksjonane vert kalla taggar. Taggane er kodeord skrivne mellom vinkelparentesar i kodesprĂ„ket HTML. Mange taggar inneheld tekst eller hyperlenkjer mellom opne- og lukketaggane. Overskrifter er for eksempel merkte med <h1> fĂžr overskrifta og </h1> etter. Nokre taggar stĂ„r Ă„leine, slik som <br> som gjev linjeskift og <img âŠ> som lenkjer til eit bilete.
Nettadresser vert ofte kalla URL-ar («Uniform Resource Locator»). Dei viser til eit dokument eller ein tenar pÄ Internett. Oppbyggjinga av ei nettadresse varierer med ulike typar nettadresser. Vanlegvis er forma Teneste://Vertsnamn:Port/Sti/Side#Merke, men alle delane treng ikkje alltid vera med. Ein URL kan vere ei FPT-adresse, ei WWW (HTTP)-adresse, ei filadresse eller ei e-postadresser.
Forkorting for «Web-based Distributed Authoring and Versioning», eit IETF standardsett av plattform-uavhengige utvidingar til HTTP som tillet samarbeid om redigering og handsaming av filer pÄ eksterne nett-tenarar. WebDAV brukar XML-eigenskapar til metadata, lÄsing - som hindrar at forfattarane overskriv endringane til kvarandre - namneplassmanipulering og ekstern filhandsaming. WebDav vert ogsÄ kalla DAV.