Problemløysar

Opnar dialogvindauget for problemløysaren. Ein problemløysar let deg løyse matematiske problem med fleire ukjente variablar og eit sett med avgrensingar på variablane ved målsøkjande metodar.

For å bruka denne funksjonen …

Vel Verktøy → Problemløysar.


Innstillingar for problemløysaren

Målcelle

Skriv inn ein cellereferanse eller klikk på ei celle for å setja målcella. Cella tek adressa til cella som verdien skal optimaliserast for.

Optimer resultatet til

Ved å endra celler

Skriv inn celleområdet som kan endrast. Dette vert variablane i likninga.

Avgrensingsvilkår

Legg til settet med avgrensingar for det matematiske problemet. Kvar avgrensing er representert av ein cellereferanse (ein variabel), ein operator og ein verdi.

note

Du kan setja fleire vilkår for ein variabel. For eksempel viss du har ein variabel i celle A1 som må vera eit heiltal mindre enn 10, bruk to vilkår for A1.


Innstillingar

Opnar dialogvindauget for fleire val.

I dialogvindauget Val kan du velja mellom dei ulike løysingsalgoritmane for anten lineære eller ikkje-lineære problem og setja løysingsparameterane.

Løys

Trykk på denne knappen for å løysa problemet med dei gjeldande innstillingane. Innstillingane vert verande til du lukkar det gjeldande dokumentet.

Å løyse likningar med problemløysaren

Føremålet med problemløysingsprosessen er å finne kva variabelverdiar i ei likning som resulterer i ein optimal verdi i målcella eller «målet» som det også vert kalla. Du kan velja om verdien i målcella skal vere ein maksimums- eller minimumsverdi, eller så nær som råd er til ein gjeven verdi.

Startverdiane for variablane vert sette inn i eit rektangulært celleområde som du skriv inn i feltet Ved å endra celler.

Du kan definera ein serie med avgrensingar for ein del av cellene. Du kan for eksempel bestemma at ein av variablane eller ei av cellene ikkje må vera større enn ein annan variabel eller ein bestemt verdi. Eller du kan bestemma at ein eller fleire variablar må vera heiltal (tal utan desimalar) eller må vera binær (der berre 0 og 1 er tillatne).

Bruka ikkje-lineære problemløysarar

Uavhengig av om du brukar DEPS eller SCO så byrjar du med å gå til Verktøy → Problemløysar og set cella til å verta optimalisert, vel kva retning utrekningane skal gå (minimum eller maksimum) og cellene som skal endrast for å nå målet. Så går du til «Innstillingar» og vel kva problemløysar som skal brukast og om nødvendig justera dei tilhøyrande parameterane.

Det er også ei liste over avgrensingar du kan bruka til å avgrensa det moglege utvalet av løysingar eller for å utelukka bestemte vilkår. Men dersom problemløysarane DEPS og SCO vert brukt, vert desse avgrensingane brukte også for å setja grensene for variablane i problemet. På grunn av den tilfeldige naturen til algoritmane, vert det sterkt tilrådd å gjera det slik og gje store (og i tilfelle «anta ikkje-negative variablar» er slått av også lågare) grenser for alle variablane. Dei treng ikkje å vera i nærleiken av den faktiske løysinga (som truleg er ukjent), men bør gje ein grov indikasjon på den venta storleiken (0 ≤ var ≤ 1 eller kanskje -1000000 ≤ var ≤ 1000000).

Grensene vert sett ved å velja éin eller fleire variablar (som område) på den venstre sida og å skriva ein talverdi (ikkje ei celle eller ein formel) på høgre sida. På den måten kan du også velja at éin eller fleire variablar skal vera heiltal eller binær.

Støtt oss!