LibreOffice 25.2 Hjelp
Opnar dialogvindauget for problemløysaren. Ein problemløysar let deg løyse matematiske problem med fleire ukjente variablar og eit sett med avgrensingar på variablane ved målsøkjande metodar.
Skriv inn ein cellereferanse eller klikk på ei celle for å setja målcella. Cella tek adressa til cella som verdien skal optimaliserast for.
Maksimum: Prøv å løysa uttrykket for å gjeva ein maksimal verdi til målcella.
Minimum: Prøv å løysa uttrykket for å gjeva ein minimal verdi til målcella.
Verdien av: Prøver å løysa likninga til ein verdi nærast mogleg den oppgjevne verdien for målcella.
Skriv inn verdien eller ein cellereferanse i tekstfeltet.
Skriv inn celleområdet som kan endrast. Dette vert variablane i likninga.
Legg til settet med avgrensingar for det matematiske problemet. Kvar avgrensing er representert av ein cellereferanse (ein variabel), ein operator og ein verdi.
Cellereferanse: Skriv inn ein cellereferanse for variabelen.
Klikk på forminsk-knappen for å krympa eller tilbakestilla feltet. Du kan klikka på eller velja celler i arket. Du kan skriva inn cellereferansane manuelt i innskrivingsfeltet.
Operator: Vel ein operator frå lista. Bruk binær operator for å avgrensa variabelen til 0 og 1. Bruk heiltalsoperator for å avgrensa variabelen til å innehalda berre heiltal (ingen desimalar).
Verdi: Skriv inn ein verdi eller ein cellereferanse her. Dette feltet vert ignorert når operatoren er binær eller heiltal.
Fjern-knappen: Klikk på denne for å fjerna rada frå lista. Alle radene under denne vert flytte opp.
Du kan setja fleire vilkår for ein variabel. For eksempel viss du har ein variabel i celle A1 som må vera eit heiltal mindre enn 10, bruk to vilkår for A1.
Opnar dialogvindauget for fleire val.
I dialogvindauget Val kan du velja mellom dei ulike løysingsalgoritmane for anten lineære eller ikkje-lineære problem og setja løysingsparameterane.
Trykk på denne knappen for å løysa problemet med dei gjeldande innstillingane. Innstillingane vert verande til du lukkar det gjeldande dokumentet.
Føremålet med problemløysingsprosessen er å finne kva variabelverdiar i ei likning som resulterer i ein optimal verdi i målcella eller «målet» som det også vert kalla. Du kan velja om verdien i målcella skal vere ein maksimums- eller minimumsverdi, eller så nær som råd er til ein gjeven verdi.
Startverdiane for variablane vert sette inn i eit rektangulært celleområde som du skriv inn i feltet Ved å endra celler.
Du kan definera ein serie med avgrensingar for ein del av cellene. Du kan for eksempel bestemma at ein av variablane eller ei av cellene ikkje må vera større enn ein annan variabel eller ein bestemt verdi. Eller du kan bestemma at ein eller fleire variablar må vera heiltal (tal utan desimalar) eller må vera binær (der berre 0 og 1 er tillatne).
Uavhengig av om du brukar DEPS eller SCO så byrjar du med å gå til parameterane.
og set cella til å verta optimalisert, vel kva retning utrekningane skal gå (minimum eller maksimum) og cellene som skal endrast for å nå målet. Så går du til «Innstillingar» og vel kva problemløysar som skal brukast og om nødvendig justera dei tilhøyrandeDet er også ei liste over avgrensingar du kan bruka til å avgrensa det moglege utvalet av løysingar eller for å utelukka bestemte vilkår. Men dersom problemløysarane DEPS og SCO vert brukt, vert desse avgrensingane brukte også for å setja grensene for variablane i problemet. På grunn av den tilfeldige naturen til algoritmane, vert det sterkt tilrådd å gjera det slik og gje store (og i tilfelle «anta ikkje-negative variablar» er slått av også lågare) grenser for alle variablane. Dei treng ikkje å vera i nærleiken av den faktiske løysinga (som truleg er ukjent), men bør gje ein grov indikasjon på den venta storleiken (0 ≤ var ≤ 1 eller kanskje -1000000 ≤ var ≤ 1000000).
Grensene vert sett ved å velja éin eller fleire variablar (som område) på den venstre sida og å skriva ein talverdi (ikkje ei celle eller ein formel) på høgre sida. På den måten kan du også velja at éin eller fleire variablar skal vera heiltal eller binær.