Finansfunksjonar del tre

AVVIKFP.AVKASTNING (ODDFYIELD på engelsk)

Reknar ut avkastinga på eit verdipapir om den første rentedagen kjem uregelmessig.

Syntaks

AVVIKFP.AVKASTNING(Avrekningsdato; Utløpsdato; Emisjon; Første_rentetermin; Rente; Kurs; Innløysing; Frekvens[; Basis])

Avrekningsdato er datoen verdipapiret vart kjøpt.

Utløpsdato er datoen då verdipapiret forfell (sluttar å gjelde).

Utferding (emisjon) er datoen verdipapiret vart sett i kraft.

Første_rentetermin er den første renteterminen for verdipapiret.

Rente er den årlege renta (rentefoten).

Kurs er prisen for verdipapiret.

Innløysinger innløysingsverdien per 100 valutaeiningar av pålydande verdi.

Frekvens er talet på rentebetalingar pr. år (1, 2 eller 4).

Basis (valfri) vert vald frå ei liste over moglege val og bestemmer korleis året skal reknast ut.

Basis

Utrekning

0 eller manglande

US-metode (NASD), 12 månadar à 30 dagar

1

Eksakt tal på dagar i månadar, eksakt tal på dagar i år

2

Eksakt tal på dagar i månad, år har 360 dagar

3

Eksakt tal på dagar i månaden, år har 365 dagar

4

Europeisk metode, 12 månadar á 30 dagar


AVVIKFP.PRIS (ODDFPRICE på engelsk)

Reknar ut prisen per 100 valutaeiningar av pariverdi til eit verdipapir, om den første rentedagen kjem uregelmessig.

Syntaks

AVVIK.FP.PRIS(Avrekningsdato; Utløpsdato; Emisjon; Første_rentetermin; Rente; Avkast; Innløysing; Frekvens[; Basis])

Avrekningsdato er datoen verdipapiret vart kjøpt.

Utløpsdato er datoen då verdipapiret forfell (sluttar å gjelde).

Utferding (emisjon) er datoen verdipapiret vart sett i kraft.

Første_kupog er den første rentetedagen for verdipapiret.

Rente er den årlege renta (rentefoten).

Avkast er den årlege avkastninga av verdipapiret.

Innløysinger innløysingsverdien per 100 valutaeiningar av pålydande verdi.

Frekvens er talet på rentebetalingar pr. år (1, 2 eller 4).

Basis (valfri) vert vald frå ei liste over moglege val og bestemmer korleis året skal reknast ut.

Basis

Utrekning

0 eller manglande

US-metode (NASD), 12 månadar à 30 dagar

1

Eksakt tal på dagar i månadar, eksakt tal på dagar i år

2

Eksakt tal på dagar i månad, år har 360 dagar

3

Eksakt tal på dagar i månaden, år har 365 dagar

4

Europeisk metode, 12 månadar á 30 dagar


AVVIKSP.AVKASTNING (ODDLYIELD på engelsk)

Reknar ut avkastinga på eit verdipapir om den siste rentedagen fell uregelmessig.

Syntaks

AVVIKSP.AVKASTNING(Avrekningsdato; Utløpsdato; Siste_rentetermin; Rente; Kurs; Innløysing; Frekvens[; Basis])

Avrekningsdato er datoen verdipapiret vart kjøpt.

Utløpsdato er datoen då verdipapiret forfell (sluttar å gjelde).

Siste_rentetermin er datoen for siste rentetermin for verdipapiret.

Rente er den årlege renta (rentefoten).

Kurs er prisen for verdipapiret.

Innløysinger innløysingsverdien per 100 valutaeiningar av pålydande verdi.

Frekvens er talet på rentebetalingar pr. år (1, 2 eller 4).

Basis (valfri) vert vald frå ei liste over moglege val og bestemmer korleis året skal reknast ut.

Basis

Utrekning

0 eller manglande

US-metode (NASD), 12 månadar à 30 dagar

1

Eksakt tal på dagar i månadar, eksakt tal på dagar i år

2

Eksakt tal på dagar i månad, år har 360 dagar

3

Eksakt tal på dagar i månaden, år har 365 dagar

4

Europeisk metode, 12 månadar á 30 dagar


Eksempel

Avrekningsdato: 20. april 1999, forfallsdato: 15. juni 1999, siste rentetermin: 15. oktober 1998. Rente: 3,75 prosent, kurs: 99,875 valutaeiningar, innløysingsverdi: 100 valutaeiningar, frekvens på betalingar: halvårleg = 2, basis: = 0

Avkastninga for verdipapiret, som har ein irregulær siste rentedato vert rekna ut slik:

=AVVIKSP.AVKASTNING("1999-04-20";"1999-06-15"; "1998-10-15"; 0,0375; 99,875; 100;2;0) returnnerer ,044873 eller 4,4873 %.

AVVIKSP.PRIS (ODDLPRICE på engelsk)

Reknar ut prisen per 100 valutaeiningar av pariverdi på eit verdipapir, om den siste rentedagen kjem uregelmessig.

Syntaks

AVVIKSP.PRIS(Oppgjersdato; Forfallsdato; Siste_rentetermin; Rente; Avkast; Innløysing; Frekvens[; Basis])

Avrekningsdato er datoen verdipapiret vart kjøpt.

Utløpsdato er datoen då verdipapiret forfell (sluttar å gjelde).

Siste_rentetermin er datoen for siste rentetermin for verdipapiret.

Rente er den årlege renta (rentefoten).

Avkast er den årlege avkastninga av verdipapiret.

Innløysinger innløysingsverdien per 100 valutaeiningar av pålydande verdi.

Frekvens er talet på rentebetalingar pr. år (1, 2 eller 4).

Basis (valfri) vert vald frå ei liste over moglege val og bestemmer korleis året skal reknast ut.

Basis

Utrekning

0 eller manglande

US-metode (NASD), 12 månadar à 30 dagar

1

Eksakt tal på dagar i månadar, eksakt tal på dagar i år

2

Eksakt tal på dagar i månad, år har 360 dagar

3

Eksakt tal på dagar i månaden, år har 365 dagar

4

Europeisk metode, 12 månadar á 30 dagar


Eksempel

Avrekningsdata: 7. februar 1999, forfallsdato: 15. juni 1999, siste rentedato: 15 oktober 1998. Rentefot: 3,75 prosent, avkastning: 4,05 prosent, innløysingsverdi: 100 valutaeiningar, betalingsfrekvens: halvårleg (2), basis = 2.

Prisen per 100 valutaeiningar per verdi av eit verdipapir med ein irregulær siste rentedato vert rekna ut slik:

=AVVIKSP.PRIS("1999-02-07";"1999-06-15";"1998-10-15"; 0.0375; 0.0405;100;2;0) returnerer 99,87829.

KAPITALRENTE (RRI på engelsk)

Reknar ut renta ut frå avkastinga av ei investering.

Syntaks

KAPITALRENTE(P; Noverdi; Sluttverdi)

P er talet på periodar trengst for å rekne ut rentesatsen.

Noverdi er den noverande (gjeldande) verdien. Kontantverdien er kontantinnskotet eller kontantverdien av eit naturalia. Innskotsverdien må vera ein positiv verdi, altså ikkje 0 eller mindre enn 0.

Sluttverdi er det ein ønskjer sluttverdien skal vere.

Eksempel

Rentesatsen for utbytte skal reknast ut for fire periodar (år) når innskotet er 7.500 valutaeiningar og den ønskte sluttverdien er 10.000 valutaeiningar.

=KAPITALRENTE(4;7500;10000) = 7,46 %

Rentesatsen må vere 7,46 % for at 7 500 valutaeiningar skal verta til 10 000 valutaeiningar.

KUPONG.ANTIKUPONGPERIODER (COUPNUM på engelsk)

Returnerer talet på kupongar (rentebetalingar) mellom betalingsdato og forfallsdato.

Syntaks

KUPONG.NESTERENTEUTB(Avrekningsdato; Utløpsdato; Frekvens[; Basis])

Avrekningsdato er datoen verdipapiret vart kjøpt.

Utløpsdato er datoen då verdipapiret forfell (sluttar å gjelde).

Frekvens er talet på rentebetalingar per år (1, 2 eller 4).

Basis (valfri) vert vald frå ei liste over moglege val og bestemmer korleis året skal reknast ut.

Basis

Utrekning

0 eller manglande

US-metode (NASD), 12 månadar à 30 dagar

1

Eksakt tal på dagar i månadar, eksakt tal på dagar i år

2

Eksakt tal på dagar i månad, år har 360 dagar

3

Eksakt tal på dagar i månaden, år har 365 dagar

4

Europeisk metode, 12 månadar á 30 dagar


Eksempel

Eit verdipapir er kjøpt 25. januar 2001 og forfallsdatoen er 15. november 2001. Renta vert betalt halvårleg (frekvens = 2). Der vert brukt dagleg saldoutrekning (basis 3). Kor mange rentebetalingsdatoar vert dette?

=KUPONG.ANTIKUPONGPERIODER("25.1.2001"; "15.11.2001"; 2; 3) returnerer 2.

KUPONG.DAGAR (COUPDAYS på engelsk)

Returnerer talet på dagar i den gjeldande renteperioden til betalingsdatoen fell.

Syntaks

KUPONG.DAGAR(Betaling; Forfallsdag; Frekvens[; Basis])

Avrekningsdato er datoen verdipapiret vart kjøpt.

Utløpsdato er datoen då verdipapiret forfell (sluttar å gjelde).

Frekvens er talet på rentebetalingar pr. år (1, 2 eller 4).

Basis (valfri) vert vald frå ei liste over moglege val og bestemmer korleis året skal reknast ut.

Basis

Utrekning

0 eller manglande

US-metode (NASD), 12 månadar à 30 dagar

1

Eksakt tal på dagar i månadar, eksakt tal på dagar i år

2

Eksakt tal på dagar i månad, år har 360 dagar

3

Eksakt tal på dagar i månaden, år har 365 dagar

4

Europeisk metode, 12 månadar á 30 dagar


Eksempel

Eit verdipapir er kjøpt den 25.1.2001; Forfallsdatoen er 15.11.2001. Renta vert betalt halvårleg (frekvens er 2). Kor mange dagar er det i den renteperioden betalingsdatoen er i når renta skal reknast ut frå den daglege saldoen (basis 3)?

=KUPONG.NESTERENTEUTB("25.1.2001"; "15.11.2001"; 2; 3) returnerer 181.

KUPONG.DAGAROPPGJERTILNESTERENTEUTB (COUPDAYSNC på engelsk)

Returnerer talet på dagar frå betalingsdato til neste rentedato.

Syntaks

KUPONG.DAGAROPPGJERTILNESTERENTEUTB (Avrekningssdato; Utløpsdato; Frekvens[; Basis])

Avrekningsdato er datoen verdipapiret vart kjøpt.

Utløpsdato er datoen då verdipapiret forfell (sluttar å gjelde).

Frekvens er talet på rentebetalingar per år (1, 2 eller 4).

Basis (valfri) vert vald frå ei liste over moglege val og bestemmer korleis året skal reknast ut.

Basis

Utrekning

0 eller manglande

US-metode (NASD), 12 månadar à 30 dagar

1

Eksakt tal på dagar i månadar, eksakt tal på dagar i år

2

Eksakt tal på dagar i månad, år har 360 dagar

3

Eksakt tal på dagar i månaden, år har 365 dagar

4

Europeisk metode, 12 månadar á 30 dagar


Eksempel

Eit verdipapir er kjøpt den 25.1.2001 og forfallsdatoen er 15.11.2001. Renta vert betalt halvårleg (frekvens er 2). Kor mange dagar er det til neste rentebetaling når det vert brukt dagleg renteutrekning (basis 3)?

=KUPONG.DAGAROPPGJERTILNESTERENTEUTB("25.1.2001"; "15.11.2001"; 2; 3) returnerer 110.

KUPONG.DAGAROPPGJERTILPERIODESLUTT (COUPDAYBS på engelsk)

Returnerer talet på dagar frå den første dagen med rentebetalingar på eit verdipapir til betalingsdatoen.

Syntaks

KUPONG.DAGAROPPGJERTILPERIODESLUTT(Avrekningsdato; Utløpsdato; Frekvens[; Basis])

Avrekningsdato er datoen verdipapiret vart kjøpt.

Utløpsdato er datoen då verdipapiret forfell (sluttar å gjelde).

Frekvens er talet på rentebetalingar per år (1, 2 eller 4).

Basis (valfri) vert vald frå ei liste over moglege val og bestemmer korleis året skal reknast ut.

Basis

Utrekning

0 eller manglande

US-metode (NASD), 12 månadar à 30 dagar

1

Eksakt tal på dagar i månadar, eksakt tal på dagar i år

2

Eksakt tal på dagar i månad, år har 360 dagar

3

Eksakt tal på dagar i månaden, år har 365 dagar

4

Europeisk metode, 12 månadar á 30 dagar


Eksempel

Eit verdipapir er kjøpt den 25. januar 2001; forfallsdatoen er 15. november 2001. Renta vert betalt halvårleg (frekvens = 2). Kor mange dagar er dette når det vert brukt dagleg utrekning av saldorente (basis = 3)?

=KUPONG.DAGAROPPGJERTILPERIODESLUTT("25.1.2001"; "15.11.2001"; 2; 3) returnerer 71.

KUPONG.FØRRERENTEUTB (COUPPCD på engelsk)

Returnerer siste rentedatoen før betalingsdatoen. Formaterer resultatet som ein dato.

Syntaks

KUPONG.NESTERENTEUTB(Avrekningsdato; Utløpsdato; Frekvens[; Basis])

Avrekningsdato er datoen verdipapiret vart kjøpt.

Utløpsdato er datoen då verdipapiret forfell (sluttar å gjelde).

Frekvens er talet på rentebetalingar per år (1, 2 eller 4).

Basis (valfri) vert vald frå ei liste over moglege val og bestemmer korleis året skal reknast ut.

Basis

Utrekning

0 eller manglande

US-metode (NASD), 12 månadar à 30 dagar

1

Eksakt tal på dagar i månadar, eksakt tal på dagar i år

2

Eksakt tal på dagar i månad, år har 360 dagar

3

Eksakt tal på dagar i månaden, år har 365 dagar

4

Europeisk metode, 12 månadar á 30 dagar


Eksempel

Eit verdipapir er kjøpt den 25.1.2001; forfallsdatoen er 15.11.2001. Renta vert betalt halvårleg (frekvensen er 2). Kva var rentedatoen før kjøpet dersom dagleg renteutrekning (basis 3) vert brukt?

=KUPONG.FØRRERENTEUTB("25.1.2001"; "15.11.2001"; 2; 3) returnerer 15.11.2000.

KUPONG.NESTERENTEUTB (COUPNCD på engelsk)

Returnerer den første datoen til den første rentedatoen etter betalingsdatoen. Formaterer resultatet som ein dato.

Syntaks

KUPONG.NESTERENTEUTB(Avrekningsdato; Utløpsdato; Frekvens[; Basis])

Avrekningsdato er datoen verdipapiret vart kjøpt.

Utløpsdato er datoen då verdipapiret forfell (sluttar å gjelde).

Frekvens er talet på rentebetalingar pr. år (1, 2 eller 4).

Basis (valfri) vert vald frå ei liste over moglege val og bestemmer korleis året skal reknast ut.

Basis

Utrekning

0 eller manglande

US-metode (NASD), 12 månadar à 30 dagar

1

Eksakt tal på dagar i månadar, eksakt tal på dagar i år

2

Eksakt tal på dagar i månad, år har 360 dagar

3

Eksakt tal på dagar i månaden, år har 365 dagar

4

Europeisk metode, 12 månadar á 30 dagar


Eksempel

Eit verdipapir vert kjøpt 25. januar 2001; forfallsdato er 15. november 2001. Renta vert betalt halvårleg (frekvens = 2). Når vert neste rentedato når det vert brukt dagleg utrekning av saldorente (basis = 3)?

=KUPONG.NESTERENTEUTB("25.1.2001"; "15.11.2001"; 2; 3) returnerer 15.5.2001.

PERIODETAL (NPER på engelsk)

Returnerer talet på periodar i ei investering ut frå ei periodisk, konstant betaling og fast rentesats.

Syntaks

PERIODETAL(Rente; Betaling; Noverdi{; [Sluttverdi][; Type]])

Rente den periodiske rentesatsen.

Betaling er dei faste avdraga kvar periode.

Noverdi er den noverande verdien (kontantverdien) i ein sekvens av betalingar.

Sluttverd (valfri) er den framtidige verdien som vert nådd ved slutten av den siste perioden.

Type (valfri) bestemmer om forfallsdatoen for betalinga er i byrjinga eller slutten av perioden.

I funksjonane i LibreOffice Calc kan ein utelata parametrar som er merkte som valfrie viss det ikkje kjem ein påfølgjande parameter. For eksempel kan du utelata parameter 4 eller parameter 3 og 4 i ein funksjon med fire parametrar, der dei siste to parametrane er merkte som valfrie, men du kan ikkje utelata berre parameter 3.

Eksempel

Kor mange periodar vil ein betalingsperiode dekke når renta er 6 %, kvart avdrag er på 153,75 valutaeiningar og den noverande kontantverdien er på 2.600 valutaeiningar?

=PERIODETAL(6 %; 153,75; 2600) = -12,02. Betalingsperioden dekker 12,02 periodar.

RAVDRAG (IPMT på engelsk)

Returnerer den periodiske avskrivinga på ei investering med jamleg betaling og fast rentesats.

Syntaks

RAVDRAG(Rente; Periode; NPer; Noverdi; Sluttverdi[; Type])

Rente den periodiske rentesatsen.

Periode er perioden som rentesrenta skal reknast ut for. Periode=NPER dersom rentesrenta for siste periode vert rekna ut.

NPer er det totale talet på periodar det vert betalt annuitet for.

Noverdi er den noverande verdien for kvar betaling.

Sluttverdi (valfri) er den ønskte sluttverdien (framtidige verdien) ved slutten av periodane.

Type er forfallsdatoen for dei periodiske betalingane.

Eksempel

Kva er renta gjennom den femte perioden (året) dersom rentesatsen er 5 % og kontantverdien er 15.000 valutaeiningar? Den periodiske betalinga er sju år.

=RAVDRAG(5%; 5; 7; 15000) = -352,97 valutaeiningar. Renters rente gjennom den femte perioden (året) er 352,97 valutaeiningar.

RENTE (RATE på engelsk)

Returnerer fastrenta per periode i ein annuitet.

Syntaks

RENTE(Periodetal; Avdrag[; Noverdi[; [Sluttverdi][; Type][; Gjetting]]])

NPER er det samla talet på periodar som betalingane vert gjort i (betalingsperiode).

Avdrag er den konstante betalinga (annuitet) som vert betalt i kvar periode.

Noverdi er den gjeldande verdien av kvar betaling.

Sluttverdi (valfri) er den framtidige verdien som vert nådd når alle betalingar er utført.

Type (valfri) er forfallsdatoen for den periodiske betalinga, enten i byrjinga eller ved slutten av ein periode.

Gjetting (valfri) bestemmer den estimerte verdien av renta med sirkulær utrekning.

I funksjonane i LibreOffice Calc kan ein utelata parametrar som er merkte som valfrie viss det ikkje kjem ein påfølgjande parameter. For eksempel kan du utelata parameter 4 eller parameter 3 og 4 i ein funksjon med fire parametrar, der dei siste to parametrane er merkte som valfrie, men du kan ikkje utelata berre parameter 3.

Eksempel

Kor stor er den konstante rentesatsen for ein betalingsperiode på 3 periodar viss det vert betalt 10 valutaeiningar regelmessig og den noverande verdien er 900 valutaeiningar?

=RENTE(3; 10; 900) = -75,63 %. Renta er difor 75,63 %.

RENTESATS (INTRATE på engelsk)

Reknar ut den årlege renta når eit verdipapir (eller eit anna ?)er kjøpt til ein investeringsverdi og selt til ein innløysingsverdi. Inga rente er betalt.

Syntaks

RENTESATS(Oppgjer; Forfall; Investering; Innløysing[; Basis])

Avrekningsdato er datoen verdipapiret vart kjøpt.

Forfall er datoen då verdipapiret er seld.

Investering er kjøpssummen.

Innløysing er salssummen.

Basis (valfri) vert vald frå ei liste over moglege val og bestemmer korleis året skal reknast ut.

Basis

Utrekning

0 eller manglande

US-metode (NASD), 12 månadar à 30 dagar

1

Eksakt tal på dagar i månadar, eksakt tal på dagar i år

2

Eksakt tal på dagar i månad, år har 360 dagar

3

Eksakt tal på dagar i månaden, år har 365 dagar

4

Europeisk metode, 12 månadar á 30 dagar


Eksempel

Eit målarstykke vart kjøpt 15. januar 1990 for 1 million og seld 5. mai 2002 for 2 millionar. Basen er dagleg saldoutrekning (Basis = 3). Kva vert det gjennomsnittlege årlege rentenivået?

=RENTESATS("1990-01-15"; "2002-05-05"; 1000000; 2000000; 3) returnerer 8.12 %.

SLUTTVERDI (FV på engelsk)

Returnerer sluttverdien av ei investering ut frå ei periodisk, konstant betaling og ein fast rentesats (sluttverdi).

Syntaks

SLUTTVERDI(Rente; Periodetal; Avdrag[; [Sluttverdi][; Type]])

Rente den periodiske rentesatsen.

Periodetal er talet på betalingsperiodar.

Betaling er dei faste avdraga betalt per periode.

Noverdi (valfri) er den noverande kontantverdien av investeringa.

Type (valfri) bestemmer om betalinga skjer først eller sist i perioden.

I funksjonane i LibreOffice Calc kan ein utelata parametrar som er merkte som valfrie viss det ikkje kjem ein påfølgjande parameter. For eksempel kan du utelata parameter 4 eller parameter 3 og 4 i ein funksjon med fire parametrar, der dei siste to parametrane er merkte som valfrie, men du kan ikkje utelata berre parameter 3.

Eksempel

Kva er sluttverdien av ei investering dersom renta er 4 % med eit periodisk avdrag på 750 valutaeiningar og betalingsperioden er to år? Den noverande verdien er 2.500 valutaeiningar.

=SLUTTVERDI(4%; 2; 750; 2500) = -4234,00 valutaeiningar. Sluttverdien for investeringa er 4234,00 valutaeiningar.

SVPLAN (FVSCHEDULE på engelsk)

Reknar ut den akkumulerte verdien på startkapitalen for ein serie med periodisk varierande rente.

Syntaks

SVPLAN(Hovudstol; Plan)

Hovudstol er startkapitalen.

Plan er ein serie rentesatsar, for eksempel som eit område H3:H5 eller som ei liste (sjå eksempel).

note

Denne funksjonen ignorerer all tekst og tomme celle innføre eit dataområde. Har du mistanke om feil resultat frå denne funksjonen, ser du etter tekst i dataområda. For å utheva tekstinnhald i dataområdet, brukar du funksjonen verdimerking.


Eksempel

1000 valutaeiningar har vore investert i tre år. Rentesatsane var 3 %, 4 % og 5 % per år. Kva er verdien etter tre år?

=SVPLAN(1000; {0,03; 0,04; 0,05}) returnerer 1124,76.

VERDIAVS (VDB på engelsk)

Returnerer avskrivinga for eit aktiva for ein bestemt periode eller delperiode ved å bruka ei variabel saldoavskriving.

Syntaks

VERDIAVS(Kjøpspris; Restverdi; Levetid; Start; Slutt; Faktor[; IkkjeByt])

Kjøpspris er kjøpsverdien.

Restverdi er verdien av eit aktivum ved slutten av avskrivinga.

Levetid er avskrivingsperioden.

Start er starten på avskrivinga. A må skrivast inn i same datoeining som perioden.

Slutt er slutten av avskrivinga.

Faktor (valfri) er avskrivingsfaktoren. Faktor=2 er dobbeltavskriving.

IkkjeByt er ein valfri parameter. IkkjeByt = 1 betyr eit bytte til lineær avskriving. Ved IkkjeByt = 0 skjer ikkje noko bytte.

I funksjonane i LibreOffice Calc kan ein utelata parametrar som er merkte som valfrie viss det ikkje kjem ein påfølgjande parameter. For eksempel kan du utelata parameter 4 eller parameter 3 og 4 i ein funksjon med fire parametrar, der dei siste to parametrane er merkte som valfrie, men du kan ikkje utelata berre parameter 3.

Eksempel

Kva er saldoen for den doble avskrivinga for ein periode viss den opphavlege prisen var 35.000 valutaeiningar og verdien etter avskrivinga er 7.500 valutaeiningar? Avskrivingsperioden er 3 år. Avskrivinga frå den 10. til den 20. perioden skal reknast ut.

=VERDIAVS(35000;7500;36;10;20;2) = 8603,80 valutaeiningar. Avskrivinga over perioden mellom den 10. og den 20. perioden er 8.603,80 valutaeiningar.

XIR (XIRR på engelsk)

Reknar ut den interne avkastingsraten for ei liste av betalingar som finn stad ulike datoar. Utrekninga legg 365dagars år til grunn, og ignorerer skotår.

Viss betalinga skjer med ujamne intervall, bruk IR-funksjonen.

Syntaks

XIR(Verdiar; Datoar[; Gjetting])

Verdiar og Datoar refererer til ein serie betalingar og den tilhøyrande serien med datoverdiar. Det første datoparet er byrjinga på betalingsplanen. Alle dei andre datoane må vera seinare, men treng ikkje vera i ei bestemt rekkjefølgje. Verdiserien må innehalda minst éin negativ og éin positiv verdi (innbetalingar og utbetalingar).

Gjetting (valfri) er eit forslag for den interne rentesatsen. Standardverdien er 10 %.

note

Denne funksjonen ignorerer all tekst og tomme celle innføre eit dataområde. Har du mistanke om feil resultat frå denne funksjonen, ser du etter tekst i dataområda. For å utheva tekstinnhald i dataområdet, brukar du funksjonen verdimerking.


Eksempel

Utrekning av internrenta for desse fem betalingane (datoar er i ISO 8601-format):

A

B

C

1

2001-01-01

-10000

Motteke

2

2001-02-01

2000

Avsett

3

2001-03-15

2500

4

2001-05-12

5000

5

2001-08-10

1000


=XIR(B1:B5; A1:A5; 0,1) returnerer 0,1828 eller 18,28 %.

XNNV (XNPV på engelsk)

Reknar ut kapitalverdien (netto noverdi) for ei liste av betalingar som finn stad på ulike datoar. Utrekninga legg 365-dagars år til grunn og ignorerer skotår.

Viss betalinga skjer med ujamne intervall, bruk XIRR-funksjonen i staden.

Syntaks

XNNV(Rente; Verdi; Datoar)

Rente er den interne renta for betalingane.

Verdiar og Datoar refererer til ein serie betalingar og den tilhøyrande serien med datoverdiar. Det første datoparet er byrjinga på betalingsplanen. Alle dei andre datoane må vera seinare, men treng ikkje vera i ei bestemt rekkjefølgje. Verdiserien må innehalda minst éin negativ og éin positiv verdi (innbetalingar og utbetalingar).

Eksempel

Utrekning av kapitalverdien for dei fem betalingane ovanfor med ei nasjonal berekna rente på 6 %.

=XNNV(0,06;B1:B5;A1:A5) returnerer 323,02.

Tilbake til finansfunksjonar del ein

Tilbake til finansfunksjonar del to

Funksjonar etter kategori

Støtt oss!