Deklarera eller omdefinera variablar og tabellar.
variabel: Kva variabel- eller matrisenamn som helst.
typenamn: NĂžkkelord som deklarerer datatypen for ein variabel.

Byte: Bytevariabel (0-255)
Boolsk: Boolsk variabel (sann, usann).
Valuta: Valutavariabel (med 4 desimalplassar)
Date: Dato variabel
Double: Dobbel-presisjon desimaltalvariabel (floating-point) (1,79769313486232 x 10E308 - 4,94065645841247 x 10E-324)
Integer: Heiltalsvariabel (-32768 till 32767)
Long: Heiltalsvariabel av typen Long (-2.147.483.648 til 2.147.483.647)
Objekt: Objektvariabel (Merk: Denne variabelen kan berre i ettertid definerast med Set).
Single: Singel-presisjon desimalvariabel (floating-point)(3,402823 x 10E38 til 1,401298 x 10E-45).
String: Strengvariabel med opp til 64.000 ASCII-teikn.
[Variant]: Variabeltypen Variant kan innehalda variablar av alle typar. Typen vert definert ved tildeling av verdi til variabelen. Viss det ikkje er oppgjeve noko nÞkkelord, vert variablar automatisk definerte som Variant-typar, unntatt viss eit uttrykk frÄ DefBool til DefVar er brukt.
objekt: Universal Network object (UNO)-objekt eller ClassModule-objekt-fĂžrekomst.
char: Spesialteikn som deklarerer datatypen for variabelen.

I LibreOffice Basic treng du ikkje deklarera variablane eksplisitt (dvs. fÞr du brukar dei). Tabellar (arrays) mÄ derimot alltid deklarerast fÞr dei vert brukte. Du kan deklarera ein variabel medDim-uttrykket der du brukar komma (,) for Ä skilja mellom fleire deklarasjonar. For Ä deklarera ein variabeltype, skriv du inn eit typedeklareringsteikn etter variabelnamnet eller brukar eit nÞkkelord for variabeltypen.
Declaration character |
Variable type name |
% |
Integer |
& |
Long |
! |
Single |
# |
Double |
$ |
String |
@ |
Currency |
array: Matrisedeklarering

Start, Slutt: Numeriske verdiar eller konstantar som bestemmer talet pÄ element (TalPÄElement = (slutt - start) + 1) og indeksomrÄdet.
start og end kan vera numeriske uttrykk viss ReDim er brukt pÄ prosedyrenivÄet.
LibreOffice Basic har stÞtte for ein- eller fleirdimensjonelle tabellar (arrays) som er definerte med ein spesifisert variabeltype. Tabellar hÞver godt viss programmet inneheld lister eller tabellar som du Þnskjer Ä redigera. Fordelen med tabellar, er at det er rÄd Ä adressera kvart element ved hjelp av indeksen, som kan vera eit taluttrykk eller ein variabel.
Tabellar (matriser) vert deklarerte med uttrykket Dim. Det er fleire mÄtar Ä definera indeksomrÄdet pÄ:
DIM text(20) As String ' 21 element nummerert frÄ 0 til 20
DIM value(5 to 25) As Integer ' 21 element nummerert frÄ 5 til 25
Dim amount(-15 to 5) As Currency ' 21 belÞp (medrekna 0), nummerert frÄ -15 til 5
REM To-dimensjonalt datafelt
DIM table(20,2) ' 63 element, frÄ 0 til 20 pÄ nivÄ 1, frÄ 0 til 20 pÄ nivÄ 2 og frÄ 0 til 20 pÄ nivÄ 3.
Du kan deklarera ein tabell (array) som dynamisk ved Ä bruka eit ReDim-uttrykk for Ä definera dimensjonane i subrutinen eller funksjonen som inneheld tabellen. Normalt kan du definera ein tabelldimensjon éin gong, og du kan ikkje endra dimensjonen. Inne i ein subrutine kan du deklarera ein tabell med ReDim. Du kan definera dimensjonar berre med taluttrykk. Dette gjer at felta ikkje vert stÞrre enn nÞdvendig.