Generell ordliste

Denne ordlisten forklarer en del av de vanligste uttrykkene du finner i LibreOffice.

Du kan bruke ordlisten til Ä slÄ opp ukjente ord som du finner i LibreOffice-programmene.

Sprettoppmeny

Du kan Äpne sprettoppmenyen til et objekt ved Ä trykke pÄ det med museknappen for Ä velge det, og sÄ . Noen sprettoppmenyer kan Äpnes selv om objektet ikke er valgt. Du finner sprettoppmenyer overalt i LibreOffice.

ASCII

Forkorting for «American Standard Code for Information Interchange». ASCII er et tegnsett for framvisning av skrift pÄ datamaskiner. Det inneholder 128 bokstaver, tall og andre tegn. Det utvidede ASCII-tegnsettet inneholder 256 tegn. Hvert tegn har sitt eget nummer, ofte kalt ASCII-kode.

I nettsider kan du ofte bare bruke 7-bits ASCII-tegn. Andre tegn, for eksempel Ê, Þ og Ä, mÄ skrives inn med spesielle koder. NÄr du skriver inn tegn fra det utvidede ASCII-tegnsettet, gjÞr eksportfilteret i LibreOffice om slike tegn automatisk.

BĂ©zier-objekt

Den franske matematikeren Pierre Bézier utviklet en mÄte Ä beskrive kurver pÄ matematisk. Tegneprogram bruker ofte Bézier-kurver i todimensjonale tegninger. Kurven er styrt av fire punkter: Start- og sluttposisjonen, pluss to mellompunkt. NÄr du endrer pÄ Bézier-objekter, flytter du disse punktene med musa.

DDE

DDE stÄr for «Dynamic Data Exchange», og er en forgjenger til OLE, «Object Linking and Embedding». Med DDE kan objekter legges inn som fillenker, men ikke bygges inn i dokumentene.

Du kan lage DDE-lenker pĂ„ fĂžlgende mĂ„te: Velg celler fra et Calc-regneark, kopier de til utklippstavlen og bytt til et annet regneark der du velger Rediger → Lim inn utvalg. Velg Lenke for Ă„ sette inn cellene som en DDE-lenke. CelleomrĂ„det blir da lest inn fra originalfilen.

Enker og faderlĂžse

«Enker» og «faderlÞse» er uttrykk med lang typografisk tradisjon. Enker er korte linjer pÄ slutten av avsnitt, som havner alene pÄ toppen av neste side som skrives ut. Linjer er faderlÞse nÄr den fÞrste linjen i et avsnitt skrives ut alene nederst pÄ forrige side. I LibreOffice kan du automatisk hindre at slike linjer finnes i tekstdokumenter ved hjelp av en innstilling i avsnittsstilen. Der kan du selv velge hvor mange linjer du vil holde samle pÄ en side.

Festing (automatisk skjuling)

Ved de vinduskantene der et vindu er festet, kan du se en knapp som du kan bruke til Ă„ vise eller skjule vinduet.

Festing av vindu

Noen vinduer i LibreOffice, for eksempel "Stiler og formatering" og dokumentstruktur, kan limes inn. Du kan flytte disse vinduene, endre stÞrrelsen pÄ de eller klistre de til en kant. Til hver kant kan du lime inn flere vinduer over og under hverandre eller ved siden av hverandre. Du kan endre stÞrrelsen pÄ vinduene ved Ä dra i rammene.

For Ä koble fra og dokke pÄ nytt, hold nede -tasten, dobbeltklikk pÄ et ledig omrÄde i vinduet. I stiler-vinduet kan du ogsÄ dobbeltklikke pÄ en grÄ del av vinduet ved siden av ikonene, mens du holder nede -tast.

Fokus

I et skjemadokument mÄ en kontroll fÄ fokus fra brukeren for Ä kunne bli aktiv og utfÞre sine oppgaver. For eksempel mÄ brukere gi fokus til en tekstboks for Ä skrive inn tekst i den.

Det er flere mÄter Ä gi fokus til en kontroll:

Formatering

Formatering er den visuelle utforminga av teksten i en tekstbehandler eller et datatrykkeprogram. Dette omfatter papirformat, sidemarger, skrifter, skrifteffekter, innrykk, mellomrom og mye annet. Du kan formatere tekst direkte eller med stiler fra LibreOffice.

Formatering direkte og med stiler

En stil er et sett med formateringsattributter, gruppert og identifisert med et navn (stilnavnet). NÄr du bruker en stil pÄ et objekt, formateres objektet med stilens attributter. Flere objekter av samme type kan ha samme stil. Som en konsekvens, nÄr du endrer settet med formateringsattributter for stilen, vil alle objekter som er knyttet til stilen ogsÄ endre formateringsattributtene tilsvarende. Bruk stiler til Ä formatere et stort sett med avsnitt, celler og objekter og fÄ en bedre administrering av dokumenter.

NÄr du ikke bruker stiler, men bruker formateringsattributter direkte pÄ deler av tekst, kalles dette Direkte formatering (ogsÄ kalt manuell formatering). Formateringen brukes bare pÄ det valgte omrÄdet av dokumentet. Hvis dokumentet har flere avsnitt, rammer eller et annet objekt, bruker du direkte formatering pÄ hvert objekt. Direkte formatering er tilgjengelig med Format-menyen og med formateringsverktÞylinjen.

Et direkte formateringsattributt brukt pÄ et objekt overstyrer det tilsvarende attributtet til stilen som er brukt pÄ objektet.

JDBC

Med JDBC («Java Database Connectivity») kan du koble til databaser fra LibreOffice. JDBC-driverne er skrevet i programmeringssprÄket Java og er plattformuavhengige.

Kompleks tekstutforming (KTO)

SprÄk med kompleks tekstutforming kan ha noen eller alle de fÞlgende egenskapene:

LibreOffice stÞtter i dag hindi, thai, hebraisk og arabisk som KTO-sprÄk.

Aktiver CTL-stÞtte ved Ä bruke - SprÄkinnstillinger - SprÄk.

Lagre relativt og absolutt

I ulike dialoger (for eksempel VerktĂžy - Autotekst) kan du velge om du vil lagre filer relativt eller absolutt.

Hvis du velger Ä lagre relativt, blir referansene til innebygde bilder eller andre objekter i dokumentet, lagret relativt til plasseringen i filsystemet. Da vil det ikke ha noe Ä si hvor mappestrukturen det refereres til, faktisk ligger. Filene vil bli funnet uansett hvor de ligger, sÄ lenge det refereres til samme stasjon eller volum. Dette er viktig Ä huske hvis du vil gjÞre dokumentet tilgjengelig for andre datamaskiner der mappestrukturen og navn pÄ stasjoner og volumer kan vÊre helt annerledes. Det er ogsÄ lurt Ä lagre relativt hvis du skal lage en mappestruktur pÄ en Internett-tjener.

Hvis du heller vil lagre absolutt, vil alle referanser til andre filer ogsÄ vÊre absolutte i forhold til stasjonen, volumet eller rotmappen der filene ligger. Fordelen med dette er at selve dokumentet som inneholder referansene, kan flyttes til andre mapper uten at referansene blir ugyldige.

Lenke

Kommandoen Koblinger til eksterne filer finnes i Rediger-menyen. Kommandoen kan bare aktiveres nÄr minst én lenke finnes i det gjeldende dokumentet. NÄr du for eksempel setter inn et bilde, kan du enten sette bildet direkte inn i dokumentet eller sette inn bildet som en lenke.

Hvis et objekt settes direkte inn i et dokument, Þker stÞrrelsen pÄ dokumentfilen med minst stÞrrelsen pÄ objektet. NÄr du lagrer dokumentet og Äpner det pÄ en annen maskin, vil objektet du satte inn, fremdeles ligge pÄ samme sted i dokumentet.

Dersom du setter inn objektet som en lenke, er det bare en referanse til filnavnet som blir satt inn. StÞrrelsen pÄ dokumentfilen Þker nesten ikke i det hele tatt. NÄ kan du derimot ikke Äpne dokumentet pÄ en annen maskin uten at den lenkede filen ligger pÄ nÞyaktig samme sted der ogsÄ.

Bruk Rediger - Linker til eksterne filer for Ă„ se hvilke filer som er satt inn som lenker. Linkene kan fjernes om nĂždvendig. Dette vil bryte koblingen og sette inn objektet direkte.

ODBC

«Open Database Connectivity» er en vanlig protokoll som programmer kan bruke til Ä snakke med databaser. SpÞrresprÄket er SQL («Structured Query Language»). I LibreOffice kan du velge for hver enkelt database om SQL-kommandoer skal brukes til spÞrringer. Alternativet er Ä lage spÞrringer i det interaktive grensesnittet, slik at LibreOffice etterpÄ kan oversette dem til SQL for deg.

OLE

OLE-objekt («Object Linking and Embedding») kan lenkes eller bygges inn i dokument. Innebygde objekter er kopiert inn sammen med detaljer om opphavsprogrammet. Dersom du vil redigere objektet, kan du enkelt starte opphavsprogrammet ved Ä dobbeltklikke pÄ objektet.

Objekt

Et objekt er et skjermelement som inneholder data. Det kan vise til data fra andre programmer, for eksempel tekst eller bilder.

Objekter er uavhengige og pÄvirker ikke hverandre. Alle objekter som inneholder data kan tilordnes visse kommandoer. For eksempel har et bildeobjekt kommandoer for bilderedigering, mens et regneark har regnekommandoer.

OpenGL

OpenGL er et sprÄk for 3D-grafikk, opprinnelig utviklet av SGI (Silicon Graphics Inc.). Det finnes to varianter i vanlig bruk: Microsoft OpenGL som er utviklet for bruk i Windows NT, og Cosmo OpenGL som er laget av SGI. Den siste er et uavhengig grafikksprÄk for alle plattformer og alle slags datamaskiner, til og med maskiner som ikke har spesiell maskinvare for 3D-grafikk.

PNG

PNG («Portable Network Graphics») er et bildefilformat. Filene komprimeres med en selvvalgt komprimeringsfaktor, og i motsetning til JPG-formatet, komprimeres alltid PNG-filer uten tap av informasjon.

PrimĂŠrnĂžkkel

En primĂŠrnĂžkkel tjener som entydig identifikasjon av databasefelter. Den unike identifikasjonen blir brukt i relasjonsdatabaser for Ă„ hente data fra andre tabeller. Referanser til primĂŠrnĂžklar fra andre tabeller blir kalt framandnĂžklar.

I LibreOffice velger du primÊrnÞkkelen i utformingsvisningen av en tabell ved Ä velge den aktuelle kommandoen fra sprettoppmenyen i radoverskriften til det valgte feltet.

RTF

RTF («Rich Text Format») er et filformat som er tilpasset utveksling av tekstfiler. En spesiell funksjon er at formateringen blir gjort om til direkte lesbar tekstinformasjon. Dessverre gir RTF gjerne stÞrre filer enn andre filformater.

Relasjonsdatabase

En relasjonsdatabase er en samling dataelementer som er organiserte som et sett formelt beskrevet tabeller, der data kan hentes ut eller settes sammen pÄ mange ulike mÄter uten at selve tabellene mÄ omorganiseres.

Et relasjonsdatabasesystem (RDBMS) er et program som lar deg lage, oppdatere og styre relasjonsdatabaser gjennom SQL-uttrykk fra brukeren eller et program.

Et godt eksempel pÄ en relasjonsdatabase kan vÊre en database med tabellene «Kunde», «InnkjÞp» og «Faktura». I fakturatabellen ligger det ingen data om kunder eller innkjÞp, bare referanser (relasjoner) til de aktuelle feltene i kunde- og innkjÞpstabellene (for eksempel feltet Kunde-ID fra kundetabellen).

Rulleknapp

  1. I skjemakontroller er en rulleknapp en egenskap for et tallfelt, valutafelt, datofelt eller klokkeslettfelt. Hvis egenskapen «Rulleknapp» er slÄtt pÄ, viser feltet et par symboler med piler som peker i motsatt retning, enten horisontalt eller vertikalt.

  2. I Basic-IDE er rulleknapp navnet som brukes pÄ det numeriske feltet og de to pilsymbolene.

Du kan skrive en talverdi i feltet ved siden av rulleknappen eller velge verdi med symbolene Pil opp og Pil ned pÄ rulleknappen. Du kan ogsÄ trykke tastene Pil opp og Pil ned for Ä Þke eller minske verdien. Trykk Page up og Page down for Ä angi maksimums- eller minimumsverdien.

Hvis feltet ved siden av spinnknappen bruker numeriske verdier, kan du ogsÄ definere en mÄleenhet, for eksempel , 1 cm eller 5 mm, 12 pt eller 2".

SQL

SQL («Structured Query Language») er et sprÄk som blir brukt til databasespÞrringer. I LibreOffice kan du lage spÞrringer bÄde i SQL og interaktivt med musa.

SQL-database / SQL-tjener

En SQL-database er et databasesystem som gir et SQL-grensesnitt. SQL-databaser blir brukt i klient/tjener-nettverk der flere klienter har tilgang til en sentral tjener. Derfor blir slike databaser ofte kalt SQL-tjenerdatabaser eller bare SQL-tjenere.

Du kan integrere eksterne SQL-databaser i LibreOffice. Databasene kan enten ligge lokalt pÄ din egen harddisk eller et annet sted i nettverket. Tilgangen skjer enten gjennom ODBC eller gjennom drivere som er innebygd i LibreOffice.

Sidelinjeavstand (registrer-sann)

I LibreOffice kalles registrer-sann-funksjonen Sidelinjeavstand.

Sidelinjeavstand refererer til det sammenfallende avtrykket av linjene innenfor et skriftomrÄde pÄ forsiden og baksiden av en side. Sidelinjeavstandsfunksjonen gjÞr en side lettere Ä lese ved Ä forhindre at grÄ skygger skinner gjennom mellom tekstlinjene. Sidelinjeavstandsbegrepet refererer ogsÄ til linjer i tilstÞtende tekstkolonner, der linjer i forskjellige kolonner bruker samme vertikale rutenett, og dermed justerer dem vertikalt med hverandre.

Utskrift av sidelinjeavstand er spesielt nyttig for dokumenter som har to sider ved siden av hverandre (for eksempel i en bok eller brosjyre), for flerkolonneoppsett og for dokumenter beregnet for dobbeltsidig utskrift.

Skrivemetode

En «skrivemetode» er et hjelpeprogram som kan brukes om du vil skrive inn komplekse tegn fra ikke-vestlige tegnsett med et vanlig tastatur.

Tallsystem

Tallsystemer er inndelt etter hvor mange tegn de bruker til Ä representere tall. Desimalsystemet er for eksempel basert pÄ tallene fra 0 til 9, binÊrsystemet pÄ tallene 0 og 1, og det heksadesimale systemet er basert pÄ 16 tegn (0-9 og A-F).

Tegn i halv bredde og full bredde

Halvbredde og full bredde er egenskaper som brukes til Ä skille tegn som brukes av enkelte Þstasiatiske sprÄk og skript, hovedsakelig kinesisk, japansk og koreansk (CJK).

Han-karakterene, Hiragana- og Katakana-karakterene, samt Hangul-tegnene som brukes av disse skriptene, har vanligvis kvadratisk form, og pÄ skjerm med fast bredde (monospace) opptar de plass pÄ to latinske/ASCII-tegn. De kalles derfor tegn i full bredde, mens bokstavene i det latinske alfabetet, sifre og skilletegn som inngÄr i ASCII-tegnsettet kalles halvbreddetegn.

Av historiske Ärsaker er et sett med firkantede latinske bokstaver, sifre og skilletegn ogsÄ definert og brukt i CJK-typografi, i tillegg til eller i stedet for deres halvbredde-motstykker. De kalles former i full bredde. PÄ samme mÄte er det ogsÄ halvbredde former av de vanligvis full-bredde Katakanas og Hangul Jamos, og de har smalere former i stedet for firkantede. Et tegns halvbredde og full bredde former er i hovedsak to mÄter Ä skrive det samme tegnet pÄ, akkurat som store og smÄ bokstaver i det latinske alfabetet. LibreOffice stÞtter konvertering mellom halv bredde og full bredde, i tillegg til Ä ignorere breddeforskjeller nÄr tekststrenger matches.

Utjevning

Kerning vil si Ă„ gjĂžre avstanden mellom tegnpar stĂžrre eller mindre slik at teksten totalt sett ser bedre ut.

Kerningstabellene inneholder informasjon om hvilke tegnpar som krever tilpasset avstand. Slike tabeller er vanligvis innebygde i skriftene.

Supporter oss!