Generell ordliste

Denne ordlisten forklarer en del av de vanligste uttrykkene du finner i LibreOffice.

Du kan bruke ordlisten til å slå opp ukjente ord som du finner i LibreOffice-programmene.

ASCII

Forkorting for «American Standard Code for Information Interchange». ASCII er et tegnsett for framvisning av skrift på datamaskiner. Det inneholder 128 bokstaver, tall og andre tegn. Det utvidede ASCII-tegnsettet inneholder 256 tegn. Hvert tegn har sitt eget nummer, ofte kalt ASCII-kode.

I nettsider kan du ofte bare bruke 7-bits ASCII-tegn. Andre tegn, for eksempel æ, ø og å, må skrives inn med spesielle koder. Når du skriver inn tegn fra det utvidede ASCII-tegnsettet, gjør eksportfilteret i LibreOffice om slike tegn automatisk.

Bézier-objekt

Den franske matematikeren Pierre Bézier utviklet en måte å beskrive kurver på matematisk. Tegneprogram bruker ofte Bézier-kurver i todimensjonale tegninger. Kurven er styrt av fire punkter: Start- og sluttposisjonen, pluss to mellompunkt. Når du endrer på Bézier-objekter, flytter du disse punktene med musa.

DDE

DDE står for «Dynamic Data Exchange», og er en forgjenger til OLE, «Object Linking and Embedding». Med DDE kan objekter legges inn som fillenker, men ikke bygges inn i dokumentene.

Du kan lage DDE-lenker på følgende måte: Velg celler fra et Calc-regneark, kopier de til utklippstavlen og bytt til et annet regneark der du velger Rediger → Lim inn utvalg. Velg Lenke for å sette inn cellene som en DDE-lenke. Celleområdet blir da lest inn fra originalfilen.

Enker og faderløse

«Enker» og «faderløse» er uttrykk med lang typografisk tradisjon. Enker er korte linjer på slutten av avsnitt, som havner alene på toppen av neste side som skrives ut. Linjer er faderløse når den første linjen i et avsnitt skrives ut alene nederst på forrige side. I LibreOffice kan du automatisk hindre at slike linjer finnes i tekstdokumenter ved hjelp av en innstilling i avsnittsstilen. Der kan du selv velge hvor mange linjer du vil holde samle på en side.

Festing (automatisk skjuling)

Ved de vinduskantene der et vindu er festet, kan du se en knapp som du kan bruke til å vise eller skjule vinduet.

• Dersom du trykker på knappen ved vinduskanten for å vise vinduet, holder vinduet seg synlig helt til du skjuler det igjen med den samme knappen.

• Dersom du henter fram vinduet ved å klikke på vinduskanten i stedet for å bruke knappen, vil det bli automatisk skjult igjen. Denne funksjonen lar deg vise et skjult vindu en liten stund. Når du klikker i dokumentet, blir vinduet skjult igjen.

Festing av vindu

Noen vinduer i LibreOffice, for eksempel "Stiler og formatering" og dokumentstruktur, kan limes inn. Du kan flytte disse vinduene, endre størrelsen på de eller klistre de til en kant. Til hver kant kan du lime inn flere vinduer over og under hverandre eller ved siden av hverandre. Du kan endre størrelsen på vinduene ved å dra i rammene.

For å koble fra og dokke på nytt, hold nede -tasten, dobbeltklikk på et ledig område i vinduet. I stiler-vinduet kan du også dobbeltklikke på en grå del av vinduet ved siden av ikonene, mens du holder nede -tast.

Fokus

I et skjemadokument må en kontroll få fokus fra brukeren for å kunne bli aktiv og utføre sine oppgaver. For eksempel må brukere gi fokus til en tekstboks for å skrive inn tekst i den.

Det er flere måter å gi fokus til en kontroll:

• Utpek kontrollen med en mus eller en pekeenhet.

• Naviger fra en kontroll til den neste med tastaturet. Dokumentets forfatter kan definere en tabuleringsrekkefølge som spesifiserer rekkefølgen kontrollene vil få fokus i hvis brukeren navigerer i dokumentet med tastaturet. Når den er valgt, kan en kontroll aktiveres av en annen tastesekvens.

• Velg en kontroll via en tilgangstast (noen ganger kalt "tastatursnarvei" eller "tastaturakselerator").

Formatering

Formatering er den visuelle utforminga av teksten i en tekstbehandler eller et datatrykkeprogram. Dette omfatter papirformat, sidemarger, skrifter, skrifteffekter, innrykk, mellomrom og mye annet. Du kan formatere tekst direkte eller med stiler fra LibreOffice.

Formatering direkte og med stiler

En stil er et sett med formateringsattributter, gruppert og identifisert med et navn (stilnavnet). Når du bruker en stil på et objekt, formateres objektet med stilens attributter. Flere objekter av samme type kan ha samme stil. Som en konsekvens, når du endrer settet med formateringsattributter for stilen, vil alle objekter som er knyttet til stilen også endre formateringsattributtene tilsvarende. Bruk stiler til å formatere et stort sett med avsnitt, celler og objekter og få en bedre administrering av dokumenter.

Når du ikke bruker stiler, men bruker formateringsattributter direkte på deler av tekst, kalles dette Direkte formatering (også kalt manuell formatering). Formateringen brukes bare på det valgte området av dokumentet. Hvis dokumentet har flere avsnitt, rammer eller et annet objekt, bruker du direkte formatering på hvert objekt. Direkte formatering er tilgjengelig med Format-menyen og med formateringsverktøylinjen.

Et direkte formateringsattributt brukt på et objekt overstyrer det tilsvarende attributtet til stilen som er brukt på objektet.

JDBC

Med JDBC («Java Database Connectivity») kan du koble til databaser fra LibreOffice. JDBC-driverne er skrevet i programmeringsspråket Java og er plattformuavhengige.

Kompleks tekstutforming (KTO)

Språk med kompleks tekstutforming kan ha noen eller alle de følgende egenskapene:

• Språket blir skrevet med tegn som er satt sammen av flere deler.

• Teksten blir skrevet fra høyre til venstre.

LibreOffice støtter i dag hindi, thai, hebraisk og arabisk som KTO-språk.

Aktiver CTL-støtte ved å bruke - Språkinnstillinger - Språk.

Lagre relativt og absolutt

I ulike dialoger (for eksempel Verktøy - Autotekst) kan du velge om du vil lagre filer relativt eller absolutt.

Hvis du velger å lagre relativt, blir referansene til innebygde bilder eller andre objekter i dokumentet, lagret relativt til plasseringen i filsystemet. Da vil det ikke ha noe å si hvor mappestrukturen det refereres til, faktisk ligger. Filene vil bli funnet uansett hvor de ligger, så lenge det refereres til samme stasjon eller volum. Dette er viktig å huske hvis du vil gjøre dokumentet tilgjengelig for andre datamaskiner der mappestrukturen og navn på stasjoner og volumer kan være helt annerledes. Det er også lurt å lagre relativt hvis du skal lage en mappestruktur på en Internett-tjener.

Hvis du heller vil lagre absolutt, vil alle referanser til andre filer også være absolutte i forhold til stasjonen, volumet eller rotmappen der filene ligger. Fordelen med dette er at selve dokumentet som inneholder referansene, kan flyttes til andre mapper uten at referansene blir ugyldige.

Lenke

Kommandoen Koblinger til eksterne filer finnes i Rediger-menyen. Kommandoen kan bare aktiveres når minst én lenke finnes i det gjeldende dokumentet. Når du for eksempel setter inn et bilde, kan du enten sette bildet direkte inn i dokumentet eller sette inn bildet som en lenke.

Hvis et objekt settes direkte inn i et dokument, øker størrelsen på dokumentfilen med minst størrelsen på objektet. Når du lagrer dokumentet og åpner det på en annen maskin, vil objektet du satte inn, fremdeles ligge på samme sted i dokumentet.

Dersom du setter inn objektet som en lenke, er det bare en referanse til filnavnet som blir satt inn. Størrelsen på dokumentfilen øker nesten ikke i det hele tatt. Nå kan du derimot ikke åpne dokumentet på en annen maskin uten at den lenkede filen ligger på nøyaktig samme sted der også.

Bruk Rediger - Linker til eksterne filer for å se hvilke filer som er satt inn som lenker. Linkene kan fjernes om nødvendig. Dette vil bryte koblingen og sette inn objektet direkte.

ODBC

«Open Database Connectivity» er en vanlig protokoll som programmer kan bruke til å snakke med databaser. Spørrespråket er SQL («Structured Query Language»). I LibreOffice kan du velge for hver enkelt database om SQL-kommandoer skal brukes til spørringer. Alternativet er å lage spørringer i det interaktive grensesnittet, slik at LibreOffice etterpå kan oversette dem til SQL for deg.

OLE

OLE-objekt («Object Linking and Embedding») kan lenkes eller bygges inn i dokument. Innebygde objekter er kopiert inn sammen med detaljer om opphavsprogrammet. Dersom du vil redigere objektet, kan du enkelt starte opphavsprogrammet ved å dobbeltklikke på objektet.

Objekt

Et objekt er et skjermelement som inneholder data. Det kan vise til data fra andre programmer, for eksempel tekst eller bilder.

Objekter er uavhengige og påvirker ikke hverandre. Alle objekter som inneholder data kan tilordnes visse kommandoer. For eksempel har et bildeobjekt kommandoer for bilderedigering, mens et regneark har regnekommandoer.

OpenGL

OpenGL er et språk for 3D-grafikk, opprinnelig utviklet av SGI (Silicon Graphics Inc.). Det finnes to varianter i vanlig bruk: Microsoft OpenGL som er utviklet for bruk i Windows NT, og Cosmo OpenGL som er laget av SGI. Den siste er et uavhengig grafikkspråk for alle plattformer og alle slags datamaskiner, til og med maskiner som ikke har spesiell maskinvare for 3D-grafikk.

PNG

PNG («Portable Network Graphics») er et bildefilformat. Filene komprimeres med en selvvalgt komprimeringsfaktor, og i motsetning til JPG-formatet, komprimeres alltid PNG-filer uten tap av informasjon.

Primærnøkkel

En primærnøkkel tjener som entydig identifikasjon av databasefelter. Den unike identifikasjonen blir brukt i relasjonsdatabaser for å hente data fra andre tabeller. Referanser til primærnøklar fra andre tabeller blir kalt framandnøklar.

I LibreOffice velger du primærnøkkelen i utformingsvisningen av en tabell ved å velge den aktuelle kommandoen fra sprettoppmenyen i radoverskriften til det valgte feltet.

RTF

RTF («Rich Text Format») er et filformat som er tilpasset utveksling av tekstfiler. En spesiell funksjon er at formateringen blir gjort om til direkte lesbar tekstinformasjon. Dessverre gir RTF gjerne større filer enn andre filformater.

Relasjonsdatabase

En relasjonsdatabase er en samling dataelementer som er organiserte som et sett formelt beskrevet tabeller, der data kan hentes ut eller settes sammen på mange ulike måter uten at selve tabellene må omorganiseres.

Et relasjonsdatabasesystem (RDBMS) er et program som lar deg lage, oppdatere og styre relasjonsdatabaser gjennom SQL-uttrykk fra brukeren eller et program.

Et godt eksempel på en relasjonsdatabase kan være en database med tabellene «Kunde», «Innkjøp» og «Faktura». I fakturatabellen ligger det ingen data om kunder eller innkjøp, bare referanser (relasjoner) til de aktuelle feltene i kunde- og innkjøpstabellene (for eksempel feltet Kunde-ID fra kundetabellen).

Rulleknapp

SQL

SQL («Structured Query Language») er et språk som blir brukt til databasespørringer. I LibreOffice kan du lage spørringer både i SQL og interaktivt med musa.

SQL-database / SQL-tjener

En SQL-database er et databasesystem som gir et SQL-grensesnitt. SQL-databaser blir brukt i klient/tjener-nettverk der flere klienter har tilgang til en sentral tjener. Derfor blir slike databaser ofte kalt SQL-tjenerdatabaser eller bare SQL-tjenere.

Du kan integrere eksterne SQL-databaser i LibreOffice. Databasene kan enten ligge lokalt på din egen harddisk eller et annet sted i nettverket. Tilgangen skjer enten gjennom ODBC eller gjennom drivere som er innebygd i LibreOffice.

Sidelinjeavstand (registrer-sann)

I LibreOffice kalles registrer-sann-funksjonen Sidelinjeavstand.

Sidelinjeavstand refererer til det sammenfallende avtrykket av linjene innenfor et skriftområde på forsiden og baksiden av en side. Sidelinjeavstandsfunksjonen gjør en side lettere å lese ved å forhindre at grå skygger skinner gjennom mellom tekstlinjene. Sidelinjeavstandsbegrepet refererer også til linjer i tilstøtende tekstkolonner, der linjer i forskjellige kolonner bruker samme vertikale rutenett, og dermed justerer dem vertikalt med hverandre.

Utskrift av sidelinjeavstand er spesielt nyttig for dokumenter som har to sider ved siden av hverandre (for eksempel i en bok eller brosjyre), for flerkolonneoppsett og for dokumenter beregnet for dobbeltsidig utskrift.

Skrivemetode

En «skrivemetode» er et hjelpeprogram som kan brukes om du vil skrive inn komplekse tegn fra ikke-vestlige tegnsett med et vanlig tastatur.

Tallsystem

Tallsystemer er inndelt etter hvor mange tegn de bruker til å representere tall. Desimalsystemet er for eksempel basert på tallene fra 0 til 9, binærsystemet på tallene 0 og 1, og det heksadesimale systemet er basert på 16 tegn (0-9 og A-F).

Tegn i halv bredde og full bredde

Halvbredde og full bredde er egenskaper som brukes til å skille tegn som brukes av enkelte østasiatiske språk og skript, hovedsakelig kinesisk, japansk og koreansk (CJK).

Han-karakterene, Hiragana- og Katakana-karakterene, samt Hangul-tegnene som brukes av disse skriptene, har vanligvis kvadratisk form, og på skjerm med fast bredde (monospace) opptar de plass på to latinske/ASCII-tegn. De kalles derfor tegn i full bredde, mens bokstavene i det latinske alfabetet, sifre og skilletegn som inngår i ASCII-tegnsettet kalles halvbreddetegn.

Av historiske årsaker er et sett med firkantede latinske bokstaver, sifre og skilletegn også definert og brukt i CJK-typografi, i tillegg til eller i stedet for deres halvbredde-motstykker. De kalles former i full bredde. På samme måte er det også halvbredde former av de vanligvis full-bredde Katakanas og Hangul Jamos, og de har smalere former i stedet for firkantede. Et tegns halvbredde og full bredde former er i hovedsak to måter å skrive det samme tegnet på, akkurat som store og små bokstaver i det latinske alfabetet. LibreOffice støtter konvertering mellom halv bredde og full bredde, i tillegg til å ignorere breddeforskjeller når tekststrenger matches.

Utjevning

Kerning vil si å gjøre avstanden mellom tegnpar større eller mindre slik at teksten totalt sett ser bedre ut.

Kerningstabellene inneholder informasjon om hvilke tegnpar som krever tilpasset avstand. Slike tabeller er vanligvis innebygde i skriftene.