Ordliste over Internett-uttrykk

If you are a newcomer to the Internet, you will be confronted with unfamiliar terms: browser, bookmark, email, homepage, search engine, and many others. To make your first steps easier, this glossary explains some of the more important terminology you may find in the Internet, intranet, mail and news.

Bildekart

Et Bildekart er en referansefÞlsom grafikk eller ramme. Du kan klikke pÄ definerte omrÄder i grafikken eller rammen for Ä gÄ til et mÄl ( URL), som er koblet med omrÄdet. ReferanseomrÄdene, sammen med de koblede URL-ene og tilhÞrende tekst som vises nÄr du holder musepekeren pÄ disse omrÄdene, som er definert i Bildekart Editor .

Det finnes to typer bildekart. Et bildekart pÄ klienten blir behandlet i den nettleseren som har hentet det ned fra Internett, mens et bildekart pÄ tjeneren blir behandlet pÄ den nettjeneren der nettsiden ligger. NÄr bildekartet ligger pÄ tjeneren, sender nettleseren koordinatene over til tjeneren, og sÄ svarer et eget program pÄ tjeneren. NÄr bildekartet ligger pÄ klienten, fungerer lenkeomrÄdet som en vanlig tekstlenke. Da vises nettadressen nÄr du fÞrer musepekeren over bildekartet.

Siden bildekart kan brukes pÄ ulike mÄter, kan de ogsÄ lagres i ulike formater.

Bildekartformater

Det er to hovedtyper av bildekart. De som blir behandlet pÄ tjeneren, og de som blir behandlet i nettleseren.

Bildekart pÄ klienten

OmrÄdet i bildet eller rammen som leseren kan trykke pÄ, vises med en lenke til nettadressen, som vises nÄr du fÞrer musepekeren over omrÄdet. Bildekartet ligger som et slags lag under bildet, og inneholder informasjon om omrÄdene med lenker. Den eneste ulempen med bildekart pÄ klientsiden er at enkelte gamle nettlesere ikke forstÄr dem. I dag gjelder det svÊrt fÄ, om i det hele tatt noen, Internett-brukere.

NÄr du lagrer Bildekartet, velger du filtypen SIP - StarView ImageMap . Dette lagrer Bildekartet direkte i et format som kan brukes pÄ alle aktive bilder eller rammer i dokumentet. Hvis du bare vil bruke Bildekartet pÄ gjeldende bilde eller ramme, trenger du imidlertid ikke lagre det i noe spesielt format. Etter Ä ha definert regionene, klikker du bare pÄ Bruk . Ingenting mer er nÞdvendig. Klientside Bildekart lagret i HTML formatet settes direkte inn pÄ siden i HTML-kode.

Bildekart pÄ tjeneren

Bildekart pÄ tjeneren vises som et bilde eller en ramme pÄ siden. NÄr du klikker i bildekartet med musa, blir koordinatene til museklikket sendt over til tjeneren. Et eget program pÄ tjeneren avgjÞr da hva som skal skje. Det finnes flere ulike mÄter Ä gjÞre dette pÄ. De to vanligste er:

LibreOffice kan lage begge typer bildekart. Du velger format fra lista Filtype under Lagre som i dialogvinduet Bildekartredigering. Det blir laget egne bildekartfiler som du mÄ laste opp til tjeneren. Du mÄ spÞrre nettleverandÞren eller nettverksadministratoren om hvilken type bildekart som kan brukes pÄ tjeneren, og hvordan du fÄr tilgang til bildekartprogrammet.

CMIS

CMIS-standard (Content Management Interoperability Services) definerer en domenemodell og Web Services og Restful AtomPub-bindinger som muliggjĂžr stĂžrre interoperabilitet av Enterprise Content Management (ECM) -systemer. CMIS bruker webtjenester og web 2.0 grensesnitt for Ă„ gjĂžre det mulig Ă„ dele rik informasjon om Internett-protokoller i leverandĂžr-nĂžytrale formater, blant dokumentsystemer, utgivere og repositorier, i et foretak og mellom bedrifter.

EPUB

EPUB er standard for electroniske bokfiler med filutvidelsen .epub som kan lastes ned og leses pÄ utstyr som for eksempel smarttelefon, lesebrett, datamaskiner eller lignende.

EPUB er en teknisk standard som er offentliggjort av Publishing group of W3C. EPUB er et populÊrt format bÄde fordi det er Äpent og fordi det er basert pÄ HTML.

En EPUB-publikasjon leveres somen enkelt komprimert fil som ikke er kryptert. Filen inneholder en nettside. Filen inneholder HTML-filer, bilder, CSS-stilark og andre ting som metadata, multimedia og interaktiviteter.

FTP

FTP stÄr for «File Transfer Protocol», og er en vanlig mÄte Ä overfÞre filer over Internett. FTP-tjenere er datamaskiner som lagrer filer som kan overfÞres med FTP. NÄr vevtjenere overfÞrer nettsider til nettleseren, bruker de heller HTTP(HypertextTransfer Protocol) gir oppsett av tilkoblinger og overfÞring mellom vevtjenere og klienter.

HTML

HTML («Hypertext Markup Language») er det kodesprÄket nettsider blir skrevet i og som gjÞr det mulig Ä ha med tekst, bilder, videoklipp og lyd pÄ nettsidene. SprÄket har sitt opphav fra SGML.

Hvis du vil skrive inn HTML-kode direkte, for eksempel nÄr du arbeider med oppgaver fra en av de mange HTML-bÞkene som finnes, mÄ du huske at HTML-sider egentlig bare er filer med ren tekst. Derfor bÞr du lagre slike dokumenter med dokumenttypen Tekst og filtypen .html. Husk at du ikke mÄ bruke tegn med aksenter eller andre tegn fra det utvidede tegnsettet. Hvis du vil Äpne denne filen pÄ nytt i LibreOffice og redigere HTML-koden, mÄ du Äpne den med dokumenttypen Tekst, ikke med dokumenttypen Nettsider.

Det finnes mange ressurser pÄ Internett som kan hjelpe deg med Ä lÊre HTML.

HTTP

«Hypertext Transfer Protocol» er den overfÞringsmÄten som blir brukt nÄr nettsidene blir hentet ned fra nettjeneren til nettleseren.

Hyperlenke

Hyperlenker er kryssreferanser, oftest framhevet med farge eller understreking. Du kan klikke pÄ dem med musepekeren for Ä hoppe til andre steder i dokumentet eller til andre nettsider.

I $[offisielt navn] kan du tilordne hyperkoblinger til tekst sÄ vel som til grafikk og rammer (se Hyperlink Dialog-ikonet pÄ standardlinjen).

Java

Java er et plattformuavhengig programmeringssprÄk som er spesielt tilpasset til bruk pÄ Internett. Nettsider og program som er laget med Java kan brukes pÄ alle moderne operativsystem. Program som bruker Java er som oftest utviklet i et Java utviklingsmiljÞ og deretter kompilert til «bytekode».

Mellomtjener

En mellomtjener er en datamaskin i nettverket som opptrer som en slags utklippstavle for dataoverfÞring. Dersom du bruker Internett via nettverket pÄ arbeidsplassen din, og en kollega allerede har lastet en nettside som du vil lese, kan mellomtjeneren vise fram den siden svÊrt raskt. Mellomtjeneren sjekker fÞrst om den siden du vil laste ned er nyere enn den kollegaen lastet ned tidligere. Hvis ikke, slipper du Ä laste ned siden fra Internett, som ville ha vÊrt mye tregere enn Ä hente den fra mellomtjeneren.

Rammer

Rammer er nyttige nĂ„r du skal sette opp nettsider. LibreOffice bruker flytende rammer der du blant annet kan legge inn bilder, videoklipp og lyder. Sprettoppmenyen til ramma viser funksjoner du kan bruke til Ă„ gjenopprette eller redigere rammeinnholdet. Noen av disse kommandoene stĂ„r ogsĂ„ i Rediger → Objekt nĂ„r rammen er valgt.

SGML

SGML stÄr for «Standard Generalized Markup Language». SGML bygger pÄ ideen om at dokumenter har strukturelle og andre semantiske elementer som kan beskrives uten Ä si noe om hvordan de skal vises fram. Slike dokumenter kan vises fram pÄ ulike mÄter, avhengig av hva slags medium og stil som blir brukt. I strukturerte tekster sÞrger SGML ikke bare for Ä lage strukturer, men ogsÄ for at de blir brukt konsistent.

HTML er en spesiell utgave av SGML. Dette betyr de fleste nettlesere bare stÞtter et visst utvalg av SGML-standardene. Nesten alle systemer som forstÄr SGML kan produsere nettsider som ser fine ut.

SĂžkemotorer

En sÞkemotor er en tjeneste pÄ Internett som gjÞr at du kan finne nettsider ved Ä sÞke etter nÞkkelord.

Tagger

HTML inneholder bestemte instruksjoner om struktur og formatering, som kalles tagger. Disse taggene er kodeord innenfor vinkelparenteser i dokumentbeskrivelsessprÄket HTML. Mange tagger inneholder tekst eller hyperlenker mellom Äpne- og lukketaggene. Overskrifter er for eksempel markert med <h1> fÞr overskriften og</h1> etter. Noen tagger stÄr bare for seg selv, slik som <br> som gir linjeskift, og <img ...>som lenker inn et bilde.

URL

The Uniform Resource Locator (URL) displays the address of a document or a server in the Internet. The general structure of a URL varies according to type and is generally in the form Service://Hostname:Port/Path/Page#Mark although not all elements are always required. An URL can be a FTP address, a WWW (HTTP) address, a file address or an email address.

WebDAV

Forkortelse for nettbasert distribuert authoring and versioning, et IETF standard sett med plattformuavhengige utvidelser til HTTP som gjÞr det mulig for brukere Ä samarbeide redigere og administrere filer pÄ eksterne webservere. WebDAV har XML-egenskaper pÄ metadata, lÄsing - som forhindrer forfattere i Ä overskrive hverandres endringer - navnepanelmanipulering og ekstern filbehandling. WebDav blir noen ganger referert til som DAV.

Supporter oss!