LibreOffice 24.2 Hjelp
Hvis du er en nykommer på Internett, vil du bli konfrontert med ukjente termer: nettleser, bokmerke, e-post, hjemmeside, søkemotor og mange andre. For å gjøre de første stegene dine enklere, forklarer denne ordlisten noen av de viktigere terminologiene du kan finne på Internett, intranett, e-post og nyheter.
Et Bildekart er en referansefølsom grafikk eller ramme. Du kan klikke på definerte områder i grafikken eller rammen for å gå til et mål ( URL), som er koblet med området. Referanseområdene, sammen med de koblede URL-ene og tilhørende tekst som vises når du holder musepekeren på disse områdene, som er definert i Bildekart Editor .
Det finnes to typer bildekart. Et bildekart på klienten blir behandlet i den nettleseren som har hentet det ned fra Internett, mens et bildekart på tjeneren blir behandlet på den nettjeneren der nettsiden ligger. Når bildekartet ligger på tjeneren, sender nettleseren koordinatene over til tjeneren, og så svarer et eget program på tjeneren. Når bildekartet ligger på klienten, fungerer lenkeområdet som en vanlig tekstlenke. Da vises nettadressen når du fører musepekeren over bildekartet.
Siden bildekart kan brukes på ulike måter, kan de også lagres i ulike formater.
Det er to hovedtyper av bildekart. De som blir behandlet på tjeneren, og de som blir behandlet i nettleseren.
Området i bildet eller rammen som leseren kan trykke på, vises med en lenke til nettadressen, som vises når du fører musepekeren over området. Bildekartet ligger som et slags lag under bildet, og inneholder informasjon om områdene med lenker. Den eneste ulempen med bildekart på klientsiden er at enkelte gamle nettlesere ikke forstår dem. I dag gjelder det svært få, om i det hele tatt noen, Internett-brukere.
Når du lagrer Bildekartet, velger du filtypen SIP - StarView ImageMap . Dette lagrer Bildekartet direkte i et format som kan brukes på alle aktive bilder eller rammer i dokumentet. Hvis du bare vil bruke Bildekartet på gjeldende bilde eller ramme, trenger du imidlertid ikke lagre det i noe spesielt format. Etter å ha definert regionene, klikker du bare på Bruk . Ingenting mer er nødvendig. Klientside Bildekart lagret i HTML formatet settes direkte inn på siden i HTML-kode.
Bildekart på tjeneren vises som et bilde eller en ramme på siden. Når du klikker i bildekartet med musa, blir koordinatene til museklikket sendt over til tjeneren. Et eget program på tjeneren avgjør da hva som skal skje. Det finnes flere ulike måter å gjøre dette på. De to vanligste er:
W3C (CERN) HTTP-tjener (Format-type: MAP – CERN)
NCSA HTTP-tjener (Format-type: MAP – NCSA)
LibreOffice kan lage begge typer bildekart. Du velger format fra listen Filtype under Lagre som i dialogvinduet Bildekartredigering. Det blir laget egne bildekartfiler som du må laste opp til tjeneren. Du må spørre nettleverandøren eller nettverksadministratoren om hvilken type bildekart som kan brukes på serveren, og hvordan du får tilgang til bildekartprogrammet.
CMIS-standard (Content Management Interoperability Services) definerer en domenemodell og Web Services og Restful AtomPub-bindinger som muliggjør større interoperabilitet av Enterprise Content Management (ECM) -systemer. CMIS bruker webtjenester og web 2.0 grensesnitt for å gjøre det mulig å dele rik informasjon om Internett-protokoller i leverandør-nøytrale formater, blant dokumentsystemer, utgivere og repositorier, i et foretak og mellom bedrifter.
EPUB er standard for electroniske bokfiler med filutvidelsen .epub som kan lastes ned og leses på utstyr som for eksempel smarttelefon, lesebrett, datamaskiner eller lignende.
EPUB er en teknisk standard som er offentliggjort av Publishing group of W3C. EPUB er et populært format både fordi det er åpent og fordi det er basert på HTML.
En EPUB-publikasjon leveres somen enkelt komprimert fil som ikke er kryptert. Filen inneholder en nettside. Filen inneholder HTML-filer, bilder, CSS-stilark og andre ting som metadata, multimedia og interaktiviteter.
FTP står for «File Transfer Protocol», og er en vanlig måte å overføre filer over Internett. FTP-tjenere er datamaskiner som lagrer filer som kan overføres med FTP. Når vevtjenere overfører nettsider til nettleseren, bruker de heller HTTP(HypertextTransfer Protocol) gir oppsett av tilkoblinger og overføring mellom vevtjenere og klienter.
HTML («Hypertext Markup Language») er det kodespråket nettsider blir skrevet i og som gjør det mulig å ha med tekst, bilder, videoklipp og lyd på nettsidene. Språket har sitt opphav fra SGML.
Hvis du vil skrive inn HTML-kode direkte, for eksempel når du arbeider med oppgaver fra en av de mange HTML-bøkene som finnes, må du huske at HTML-sider egentlig bare er filer med ren tekst. Derfor bør du lagre slike dokumenter med dokumenttypen Tekst og filtypen .html. Husk at du ikke må bruke tegn med aksenter eller andre tegn fra det utvidede tegnsettet. Hvis du vil åpne denne filen på nytt i LibreOffice og redigere HTML-koden, må du åpne den med dokumenttypen Tekst, ikke med dokumenttypen Nettsider.
Det finnes mange ressurser på Internett som kan hjelpe deg med å lære HTML.
«Hypertext Transfer Protocol» er den overføringsmåten som blir brukt når nettsidene blir hentet ned fra nettjeneren til nettleseren.
Hyperlenker er kryssreferanser, oftest framhevet med farge eller understreking. Du kan klikke på dem med musepekeren for å hoppe til andre steder i dokumentet eller til andre nettsider.
I $[offisielt navn] kan du tilordne hyperkoblinger til tekst så vel som til grafikk og rammer (se Hyperlink Dialog-ikonet på standardlinjen).
Java er et plattformuavhengig programmeringsspråk som er spesielt tilpasset til bruk på Internett. Nettsider og program som er laget med Java kan brukes på alle moderne operativsystem. Program som bruker Java er som oftest utviklet i et Java utviklingsmiljø og deretter kompilert til «bytekode».
En mellomtjener er en datamaskin i nettverket som opptrer som en slags utklippstavle for dataoverføring. Dersom du bruker Internett via nettverket på arbeidsplassen din, og en kollega allerede har lastet en nettside som du vil lese, kan mellomtjeneren vise fram den siden svært raskt. Mellomtjeneren sjekker først om den siden du vil laste ned er nyere enn den kollegaen lastet ned tidligere. Hvis ikke, slipper du å laste ned siden fra Internett, som ville ha vært mye tregere enn å hente den fra mellomtjeneren.
Rammer er nyttige når du skal sette opp nettsider. LibreOffice bruker flytende rammer der du blant annet kan legge inn bilder, videoklipp og lyder. Sprettoppmenyen til ramma viser funksjoner du kan bruke til å gjenopprette eller redigere rammeinnholdet. Noen av disse kommandoene står også i Rediger → Objekt når rammen er valgt.
SGML står for «Standard Generalized Markup Language». SGML bygger på ideen om at dokumenter har strukturelle og andre semantiske elementer som kan beskrives uten å si noe om hvordan de skal vises fram. Slike dokumenter kan vises fram på ulike måter, avhengig av hva slags medium og stil som blir brukt. I strukturerte tekster sørger SGML ikke bare for å lage strukturer, men også for at de blir brukt konsistent.
HTML er en spesiell utgave av SGML. Dette betyr de fleste nettlesere bare støtter et visst utvalg av SGML-standardene. Nesten alle systemer som forstår SGML kan produsere nettsider som ser fine ut.
En søkemotor er en tjeneste på Internett som gjør at du kan finne nettsider ved å søke etter nøkkelord.
HTML inneholder bestemte instruksjoner om struktur og formatering, som kalles tagger. Disse taggene er kodeord innenfor vinkelparenteser i dokumentbeskrivelsesspråket HTML. Mange tagger inneholder tekst eller hyperlenker mellom åpne- og lukketaggene. Overskrifter er for eksempel markert med <h1> før overskriften og</h1> etter. Noen tagger står bare for seg selv, slik som <br> som gir linjeskift, og <img ...>som lenker inn et bilde.
Uniform Resource Locator (URL) viser adressen til et dokument eller en server på Internett. Den generelle strukturen til en URL varierer i henhold til type og er vanligvis i formen Service://Vertsnavn:Port/Sti/Side#Mark selv om ikke alle elementer alltid kreves. En URL kan være en FTP-adresse, en WWW (HTTP)-adresse, en filadresse eller en e-postadresse.
Forkortelse for nettbasert distribuert authoring and versioning, et IETF standard sett med plattformuavhengige utvidelser til HTTP som gjør det mulig for brukere å samarbeide redigere og administrere filer på eksterne webservere. WebDAV har XML-egenskaper på metadata, låsing - som forhindrer forfattere i å overskrive hverandres endringer - navnepanelmanipulering og ekstern filbehandling. WebDav blir noen ganger referert til som DAV.