Trendlinjer

Du kan sette inn trendlinjer (regresjonskurver) i alle 2D-diagrammene unntatt kake- og kurs-diagram.

1. For å sette inn en trendlinje for en dataserie, dobbeltklikker du først på diagrammet for å gå til redigeringsmodus og velger dataserien i diagrammet som en trendlinje skal opprettes for.

2. Velg Sett inn - Trend Linje, eller høyreklikk på dataserien for å åpne hurtigmenyen, og velgSett inn - Trend Linje.

3. Snittverdilinjer er spesielle trendlinjer som viser snittverdien. Velg Sett inn → Snittverdilinjer for å sette inn snittverdilinjer for alle dataseriene

4. Hvis du vil fjerne en enkelt trendlinje eller snittverdilinje, velg linjen og trykk på Delete-tasten.

Trendlinjen har samme farge som den tilhørende dataserien. Velg trendlinjen og velg Format → Formateringsutvalg → Linje for å endre på egenskapene til linjen.

Trendlinjeligning og determinantkoeffisient.

Når diagrammet er i redigeringsmodus, oppgir LibreOffice ligninga til trendlinjen og korrelasjonskoeffisienten R². Trykk på trendlinjen for å se informasjonen på statuslinjen.

Hvis du vil vise ligninga til trendlinjen, velg trendlinjen i diagrammet, åpne sprettoppmenyen med høyre museknapp og velg Sett inn trendlinjeligning.

For å formatere verdier (bruk færre gjeldende siffer eller vitskaplig notasjon), merk likninga i diagrammet, høyreklikk for å åpne sprettoppmenyen og velg Formater trendlinjeligninga → Tal.

Standardligninger bruker x til x-akse/absissaksevariabel og f(x) til y-akse/ordinataksevariabel. For å forandre disse merk trendlinjen, velg Format → Formater markering → Type og skriv inn navnene i innskrivingsboksene X variabel navn og Y variabel navn.

For å vise koeffisienten til forklaringsgraden R²2, marker ligningen i diagrammet, høyreklikk for å få opp sprettoppmenyen og velgSett inn R².

Kurvetyper for trendlinjer

Disse regresjonstypene er tilgjengelige:

• Linjær trendlinje: regresjon via ligningen y=a∙x+b. Skjæringspunktet b kan være tvunget.

• Polynomial tren linje: regression gjennom ligning y=Σ_i(a_i∙xⁱ). Avskjæringa₀ kan bli tvunget. Graden av polynomial må gis (minst 2).

• Logaritmisk trendlinje: regresjon ved hjelp av ligningen y=a∙ln(x)+b.

• Eksponensielltrendlinje: regresjon ved hjelp av ligningeny=b∙exp(a∙x). Denne ligningen motsvarery=b∙m^xderm=exp(a).Skjæringspunktetbkan være tvunget.

• Potens trendlinje: regresjon ved hjelp av ligningen y=b∙x^a.

• Trendlinjen glidende gjennomsnitt: en enkel glidende gjennomsnittstrendlinje beregnes fra n tidlegere y-verdier. n er periodelengden. Det er ingen ligningar for denne trendlinjen.

Begrensninger

Beregningen av trendlinjer tar kun datapar med følgende verdier i betraktning:

• Logaritmisk trendlinje: kun positive x-verdier brukes,

• Eksponensiell trendlinje: kun positive y-verdier blir brukt, unntatt hvis alle y-verdiene er negative: regresjonen vil da følge ligningen y=-b∙exp(a∙x).

• Potenstrendlinje: kun positive x-verdier blir brukt; kun positive y-verdier blir brukt, unntatt når alle y-verdiene er negative: regresjonen vil da følga ligningen y=-b∙x^a.

Du bør gjøre om dataene i samsvar med dette. Det er best å jobbe med en kopi av de originale dataene og gjøre om kopien.

Beregn parameterer i Calc

Du kan også beregne parametrene ved hjelp av Calc-funksjonene som følger.

Den lineære regresjonsligninga

Lineær regresjon følger ligninga y=a*x+b.

a = STIGNINGSTALL(Data_Y;Data_X)

b = SKJÆRINGSPUNKT(Data_Y ;Data_X)

Beregn korrelasjonskoeffisienten med

r² = RKVADRAT(Data_Y;Data_X)

Ved siden av m, b og r² leverer tabellfunksjonen RETTLINJE flere statistikker for en regresjonsanalyse.

Den logaritmiske regresjonsligninga

Logaritmisk regresjon følger ligningen y=a*ln(x)+b.

a = STIGNINGSTALL(Data_Y;LN(Data_X))

b = SKJÆRINGSPUNKT(Data_Y ;LN(Data_X))

r² = RKVADRAT(Data_Y;LN(Data_X))

Den eksponentielle regresjonsligninga

For eksponentielle trendlinjer skjer det en omforming til en lineær modell. Den optimale kurvetilpassingen er relatert til den lineære modellen og blir tolket ut fra dette.

Eksponentialregresjon følger en av ligningene y=b*exp(a*x) eller y=b*m^x^x, som henholdsvis gjøres om til ln(y)=ln(b)+a*x eller ln(y)=ln(b)+ln(m)*x.

a = STIGNINGSTALL(LN(Data_Y);Data_X)

Variablene for den andre varianten beregnes slik:

m = EXP(STIGNINGSTALL(LN(Data_Y);Data_X))

b = EXP(SKJÆRINGSPUNKT(LN(Data_Y);Data_X))

Beregn korrelasjonskoeffisienten med

r² = RKVADRAT(LN(Data_Y);Data_X)

Ved siden av m, b og r² leverer tabellfunksjonen KURVE flere statistikker for en regresjonsanalyse.

Potensregresjonsligninga

For potensregresjonskurver skjer en omgjøring til en lineær modell. Potensregresjon følger ligningen y=b*x^a, som gjøres om til ln(y)=ln(b)+a*ln(x).

a = STIGNINGSTALL(LN(Data_Y);LN(Data_X))

b = EXP(SKJÆRINGSPUNKT(LN(Data_Y);LN(Data_X))

r² = RKVADRAT(LN(Data_Y);LN(Data_X))

Den polynomiske regresjonsligninga

For polynomiske regresjonskurver skjer det en transformering til en linjær modell.

Lag en tabell med kolonnene x, x², x³, … , xⁿ, y opp til den ønskede graden n.

Bruk formelen =RETTLINJE(Data_Y,Data_X) med hele rekken x til xⁿ (utan overskrifter) som Data_X.

Den første raden av resultatet til RETTLINJEinneholder koeffisientene til regresjonspolynomen med koeffisienten til xⁿ n posisjonen lengst til venstre.

Det første elementet i den tredje raden av resultatet til RETTLINJE er verdien til r². Se RETTLINJE-funksjonen for informasjon om riktig bruk og en forklaring av de andre parametrene i resultatet.