LibreOffice 24.8 Hjelp
Du kan sette inn trendlinjer (regresjonskurver) i alle 2D-diagrammene unntatt kake- og kurs-diagram.
Hvis du setter inn en trendlinje i en diagramtype som bruker kategorier, for eksempel Linje eller Kolonne, blir tallene 1, 2, 3, … brukt som X-verdier for å beregne trendlinjen. For slike diagram kan XY diagram passe bedre.
For å sette inn en trendlinje for en dataserie, dobbeltklikker du først på diagrammet for å gå til redigeringsmodus og velger dataserien i diagrammet som en trendlinje skal opprettes for.
Velg
, eller høyreklikk på dataserien for å åpne hurtigmenyen, og velg .Snittverdilinjer er spesielle trendlinjer som viser snittverdien. Velg
for å sette inn snittverdilinjer for alle dataserieneHvis du vil fjerne en enkelt trendlinje eller snittverdilinje, velg linjen og trykk på Delete-tasten.
Menyelementet
er bare tilgjengelig når diagrammet er i redigeringsmodus. Det vises gråtonet hvis diagrammet er i redigeringsmodus, men ingen dataserier er valgt.Trendlinjen har samme farge som den tilhørende dataserien. Velg trendlinjen og velg
for å endre på egenskapene til linjen.Ei trendlinje vises i automatisk iforklaringen. Navnet kan defineres i innstillingene for trendlinjen.
Når diagrammet er i redigeringsmodus, oppgir LibreOffice ligninga til trendlinjen og korrelasjonskoeffisienten R2. Trykk på trendlinjen for å se informasjonen på statuslinjen.
Hvis du vil vise ligninga til trendlinjen, velg trendlinjen i diagrammet, åpne sprettoppmenyen med høyre museknapp og velg .
For å formatere verdier (bruk færre gjeldende siffer eller vitskaplig notasjon), merk likninga i diagrammet, høyreklikk for å åpne sprettoppmenyen og velg
.Standardligninger bruker x til x-akse/absissaksevariabel og f(x) til y-akse/ordinataksevariabel. For å forandre disse merk trendlinjen, velg og skriv inn navnene i innskrivingsboksene X variabel navn og Y variabel navn.
For å vise koeffisienten til forklaringsgraden R22, marker ligningen i diagrammet, høyreklikk for å få opp sprettoppmenyen og velg
.Hvis skjeringspunktet er tvunget, blir koeffisienten R2 ikke beregnet på same måten som med fritt skjeringspunkt. R2-verdier kan ikke samenlignes mellom tvungne og frie skjæringspunkt.
Disse regresjonstypene er tilgjengelige:
Linjær trendlinje: regresjon via ligningen y=a∙x+b. Skjæringspunktet b kan være tvunget.
Polynomial tren linje: regression gjennom ligning y=Σi(ai∙xi). Avskjæringa0 kan bli tvunget. Graden av polynomial må gis (minst 2).
Logaritmisk trendlinje: regresjon ved hjelp av ligningen y=a∙ln(x)+b.
Eksponensielltrendlinje: regresjon ved hjelp av ligningeny=b∙exp(a∙x). Denne ligningen motsvarery=b∙mxderm=exp(a).Skjæringspunktetbkan være tvunget.
Potens trendlinje: regresjon ved hjelp av ligningen y=b∙xa.
Trendlinjen glidende gjennomsnitt: en enkel glidende gjennomsnittstrendlinje beregnes fra n tidlegere y-verdier. n er periodelengden. Det er ingen ligningar for denne trendlinjen.
Beregningen av trendlinjer tar kun datapar med følgende verdier i betraktning:
Logaritmisk trendlinje: kun positive x-verdier brukes,
Eksponensiell trendlinje: kun positive y-verdier blir brukt, unntatt hvis alle y-verdiene er negative: regresjonen vil da følge ligningen y=-b∙exp(a∙x).
Potenstrendlinje: kun positive x-verdier blir brukt; kun positive y-verdier blir brukt, unntatt når alle y-verdiene er negative: regresjonen vil da følga ligningen y=-b∙xa.
Du bør gjøre om dataene i samsvar med dette. Det er best å jobbe med en kopi av de originale dataene og gjøre om kopien.
Du kan også beregne parametrene ved hjelp av Calc-funksjonene som følger.
Lineær regresjon følger ligninga y=a*x+b.
a = STIGNINGSTALL(Data_Y;Data_X)
b = SKJÆRINGSPUNKT(Data_Y ;Data_X)
Beregn korrelasjonskoeffisienten med
r2 = RKVADRAT(Data_Y;Data_X)
Ved siden av m, b og r2 leverer tabellfunksjonen RETTLINJE flere statistikker for en regresjonsanalyse.
Logaritmisk regresjon følger ligningen y=a*ln(x)+b.
a = STIGNINGSTALL(Data_Y;LN(Data_X))
b = SKJÆRINGSPUNKT(Data_Y ;LN(Data_X))
r2 = RKVADRAT(Data_Y;LN(Data_X))
For eksponentielle trendlinjer skjer det en omforming til en lineær modell. Den optimale kurvetilpassingen er relatert til den lineære modellen og blir tolket ut fra dette.
Eksponentialregresjon følger en av ligningene y=b*exp(a*x) eller y=b*m^xx, som henholdsvis gjøres om til ln(y)=ln(b)+a*x eller ln(y)=ln(b)+ln(m)*x.
a = STIGNINGSTALL(LN(Data_Y);Data_X)
Variablene for den andre varianten beregnes slik:
m = EXP(STIGNINGSTALL(LN(Data_Y);Data_X))
b = EXP(SKJÆRINGSPUNKT(LN(Data_Y);Data_X))
Beregn korrelasjonskoeffisienten med
r2 = RKVADRAT(LN(Data_Y);Data_X)
Ved siden av m, b og r2 leverer tabellfunksjonen KURVE flere statistikker for en regresjonsanalyse.
For potensregresjonskurver skjer en omgjøring til en lineær modell. Potensregresjon følger ligningen y=b*xa, som gjøres om til ln(y)=ln(b)+a*ln(x).
a = STIGNINGSTALL(LN(Data_Y);LN(Data_X))
b = EXP(SKJÆRINGSPUNKT(LN(Data_Y);LN(Data_X))
r2 = RKVADRAT(LN(Data_Y);LN(Data_X))
For polynomiske regresjonskurver skjer det en transformering til en linjær modell.
Lag en tabell med kolonnene x, x2, x3, … , xn, y opp til den ønskede graden n.
Bruk formelen =RETTLINJE(Data_Y,Data_X) med hele rekken x til xn (utan overskrifter) som Data_X.
Den første raden av resultatet til RETTLINJEinneholder koeffisientene til regresjonspolynomen med koeffisienten til xⁿ n posisjonen lengst til venstre.
Det første elementet i den tredje raden av resultatet til RETTLINJE er verdien til r2. Se RETTLINJE-funksjonen for informasjon om riktig bruk og en forklaring av de andre parametrene i resultatet.