Finansfunksjoner del en

For å bruke denne funksjonen …

Sett inn → Funksjon → Kategori Finansielt


Tilbake til finansielle funksjoner del én

Videresend til finansfunksjoner del tre

CUMIPMT

Beregn den kumulative rentebetalinga, altså den totale renta, for en investering basert på en fast rentesats.

Syntaks

NÅVERDI(Rente; Periodetall; Avdrag; Sluttverdi; Type)

Rate er den periodiske renten.

NPer er betalingsperioden med totalt antall perioder. NPER kan også være en ikke-heltallsverdi.

PV er gjeldende verdi i betalingssekvensen.

S er den første perioden.

E er den siste perioden.

Type er forfallsdatoen for betalingen på begynnelsen eller slutten av hver periode.

Eksempel

Hva er rentebetalingene med en årlig rente på 5,5 %, en betalingsperiode med månedlige betalinger i 2 år og en gjeldende kontantverdi på 5 000 valutaenheter? Startperioden er den 4. og sluttperioden er den 6. perioden. Betalingen forfaller ved begynnelsen av hver periode.

=CUMIPMT(5,5%/12;24;5000;4;6;1) = -57,54 valutaenheter. Rentebetalingene for mellom 4. og 6. periode er 57,54 valutaenheter.

CUMIPMT_ADD

Beregn den akkumulerte renten for en periode.

note

Funksjonene hvis navn slutter med _ADD eller _EXCEL2003 returnerer de samme resultatene som de tilsvarende Microsoft Excel 2003-funksjonene uten suffikset. Bruk funksjonene uten suffiks for å få resultater basert på internasjonale standarder.


Syntaks

CUMIPMT_ADD(Rate; NPer; PV; StartPeriod; EndPeriod; Type)

Rate er renten for hver periode.

NPer er det totale antallet betalingsperioder. Satsen og NPER skal referere til samme enhet, og dermed beregnes begge årlig eller månedlig.

PV er gjeldende verdi.

StartPeriod er den første betalingsperioden for beregningen.

EndPeriod er den siste betalingsperioden for beregningen.

Type er løpetiden til en betaling ved slutten av hver periode (Type = 0) eller ved starten av perioden (Type = 1).

Eksempel

Følgende boliglån tas opp på en bolig:

Sats: 9,00 prosent per år (9% / 12 = 0,0075), Varighet: 30 år (NPER = 30 * 12 = 360), Pv: 125000 valutaenheter.

Hvor mye renter må du betale i det andre året av boliglånet (altså fra periode 13 til 24)?

=CUMIPMT_ADD(0.0075;360;125000;13;24;0) returnerer -11135.23.

Hvor mye renter må du betale den første måneden?

=CUMIPMT_ADD(0.0075;360;125000;1;1;0) returnerer -937.50.

CUMPRINC

Gir den kumulative renta betalt for en investeringsperiode med fast rentesats.

Syntaks

NÅVERDI(Rente; Periodetall; Avdrag; Sluttverdi; Type)

Rate er den periodiske renten.

NPer er betalingsperioden med totalt antall perioder. NPER kan også være en ikke-heltallsverdi.

PV er gjeldende verdi i betalingssekvensen.

S er den første perioden.

E er den siste perioden.

Type er forfallsdatoen for betalingen på begynnelsen eller slutten av hver periode.

Eksempel

Hva er utbetalingsbeløpene hvis den årlige renten er 5,5 % i 36 måneder? Kontantverdien er 15 000 valutaenheter. Utbetalingsbeløpet beregnes mellom 10. og 18. periode. Forfallsdatoen er ved slutten av perioden.

=CUMPRINC(5,5%/12;36;15000;10;18;0) = -3669,74 valutaenheter. Utbetalingsbeløpet mellom 10. og 18. periode er 3669,74 valutaenheter.

CUMPRINC_ADD

Beregn den kumulative innløsningssummen til et lån i en periode.

note

Funksjonene hvis navn slutter med _ADD eller _EXCEL2003 returnerer de samme resultatene som de tilsvarende Microsoft Excel 2003-funksjonene uten suffikset. Bruk funksjonene uten suffiks for å få resultater basert på internasjonale standarder.


Syntaks

CUMPRINC_ADD(Rate; NPer; PV; StartPeriod; EndPeriod; Type)

Rate er renten for hver periode.

NPer er det totale antallet betalingsperioder. Satsen og NPER må referere til samme enhet, og dermed beregnes begge årlig eller månedlig.

PV er gjeldende verdi.

StartPeriod er den første betalingsperioden for beregningen.

EndPeriod er den siste betalingsperioden for beregningen.

Type er løpetiden til en betaling ved slutten av hver periode (Type = 0) eller ved starten av perioden (Type = 1).

Eksempel

Følgende boliglån tas opp på bolig:

Sats: 9,00 prosent per år (9% / 12 = 0,0075), Varighet: 30 år (betalingsperioder = 30 * 12 = 360), NPV: 125 000 valutaenheter.

Hvor mye vil du betale tilbake i det andre året av boliglånet (altså fra periode 13 til 24)?

=CUMPRINC_ADD(0.0075;360;125000;13;24;0) returnerer -934.1071

Den første måneden vil du betale tilbake følgende beløp:

=CUMPRINC_ADD(0.0075;360;125000;1;1;0) returnerer -68.27827

ER.AVDRAG

Gir for en gitt periode betalinga på hovedstolen av en investering som er basert på periodiske og konstante betalinger og en konstant rentesats.

Syntaks

PPMT(Rate; Period; NPer; PV [ ; FV [ ; Type ] ])

Rate er den periodiske renten.

Periode er amortiseringsperioden. P = 1 for den første og P = NPer for den siste perioden.

NPer er det totale antallet perioder der livrente utbetales.

PV er nåverdien i betalingssekvensen.

FV (valgfritt) er den ønskede (fremtidige) verdien.

Type (valgfritt) definerer forfallsdatoen. F = 1 for betaling ved begynnelsen av en periode og F = 0 for betaling ved slutten av en periode.

I LibreOffice Calc-funksjoner kan parametre merket som «valgfri» kun utelates hvis ingen parameter følger etter. For eksempel i en funksjon med fire parametre, hvor de siste to parametrene er merket som «valgfri», kan du utelade parameter 4 eller parametrene 3 og 4, men du kan ikke utelate parameter 3 alene.

Eksempel

Hvor stor er den periodiske månedlige betalingen med en årlig rente på 8,75 % over en periode på 3 år? Kontantverdien er 5000 valutaenheter og betales alltid i begynnelsen av en periode. Den fremtidige verdien er 8000 valutaenheter.

=PPMT(8,75%/12;1;36;5000;8000;1) = -350,99 valutaenheter.

ER.AVDRAG

Gir det periodiske innbetalingsbeløpet for en annuitet med fast rentesats.

Syntaks

PMT(Rate; NPer; PV [ ; [ FV ] [ ; Type ] ])

Rate er den periodiske renten.

NPer er antall perioder det utbetales annuitet.

PV er nåverdien (kontantverdien) i en sekvens av betalinger.

FV (valgfritt) er ønsket verdi (fremtidig verdi) som skal nås ved slutten av de periodiske betalingene.

Type (valgfritt) er forfallsdatoen for de periodiske betalingene. Type=1 er betaling i begynnelsen og Type=0 er betaling ved slutten av hver periode.

I LibreOffice Calc-funksjoner kan parametre merket som «valgfri» kun utelates hvis ingen parameter følger etter. For eksempel i en funksjon med fire parametre, hvor de siste to parametrene er merket som «valgfri», kan du utelade parameter 4 eller parametrene 3 og 4, men du kan ikke utelate parameter 3 alene.

Eksempel

Hva er de periodiske betalingene med en årlig rente på 1,99 % hvis betalingstiden er 3 år og kontantverdien er 25 000 valutaenheter. Det er 36 måneder som 36 betalingsperioder, og renten per betalingsperiode er 1,99 %/12.

=PMT(1,99%/12;36;25000) = -715,96 valutaenheter. Den periodiske månedlige betalingen er derfor 715,96 valutaenheter.

IR (IRR på engelsk)

Gir den endrede internrenta for en serie av investeringer.

Syntaks

MIRR(Verdier; Investering; Reinvesteringssats)

Verdier tilsvarer matrisen eller cellereferansen for celler hvis innhold tilsvarer betalingene.

Investering er rentesatsen for investeringene (de negative verdiene til matrisen)

ReinvestRate: rentesatsen for reinvesteringen (de positive verdiene til matrisen)

Eksempel

Forutsatt et celleinnhold på A1 = -5, A2 = 10, A3 = 15, og A4 = 8, og en investeringsverdi på 0,5 og en reinvesteringsverdi på 0,1, blir resultatet 94,16 %.

MDURATION

Beregn den endrede Macauley-varigheten til et verdipapir med fast rente i antall år.

Syntaks

MDURATION(Oppgjør; Forfall; Kupong; Avkastning; Frekvens [; Grunnlag])

Oppgjør er datoen for kjøp av verdipapiret.

Forfallsdato er datoen verdipapiret forfaller.

Kupong er den årlige nominelle renten (kupongrente)

Avkastning er den årlige avkastningen til verdipapiret.

Frekvens er antall rentebetalinger per år (1, 2 eller 4).

Basis velges fra en liste over muligheter og angir, hvordan året skal beregnes.

Basis

Beregning

0 eller mangler

US-metode (NASD), 12 måneder à 30 dager

1

Eksakt antall dager i måneder, eksakt antall dager i år

2

Eksakt antall dager i måned, år har 360 dager

3

Eksakt antall dager i måned, år har 365 dager

4

Europeisk metode, 12 måneder à 30 dager hver


Eksempel

Et verdipapir er kjøpt 2001-01-01; forfallsdatoen er 2006-01-01. Den nominelle renten er 8 %. Utbyttet er 9,0 %. Renter betales halvårlig (frekvens er 2). Ved bruk av daglig saldo renteberegning (grunnlag 3) hvor lang er den modifiserte varigheten?

=MDURATION("2001-01-01"; "2006-01-01"; 0,08; 0,09; 2; 3) returnerer 4,02 år.

NOMINAL

Beregn den årlige nominelle rentesatsen, ut fra effektiv rente og antall sammensatte renteperioder per år.

Syntaks

NOMINAL(EffectiveRate; NPerY)

EffectiveRate er den effektive renten

NPerY er antall periodiske rentebetalinger per år.

Eksempel

Hva er den nominelle renten per år for en effektiv rente på 13,5 % dersom det foretas tolv utbetalinger per år.

=NOMINAL(13,5 %;12) = 12,73 %. Den nominelle renten per år er 12,73 %.

NOMINAL_ADD

Beregn den årlige nominelle renta, ut fra effektiv rente og antall rentebetalinger per år.

note

Funksjonene hvis navn slutter med _ADD eller _EXCEL2003 returnerer de samme resultatene som de tilsvarende Microsoft Excel 2003-funksjonene uten suffikset. Bruk funksjonene uten suffiks for å få resultater basert på internasjonale standarder.


Syntaks

NOMINAL_ADD(EffectiveRate; NPerY)

EffectiveRate er den effektive årlige rentesatsen.

NPerY antall rentebetalinger per år.

Eksempel

Hva er den nominelle renten for en 5,3543 % effektiv rente og kvartalsvis betaling.

=NOMINELL_ADD(5,3543%; 4) returnerer 0,0525 eller 5,25 %.

NPV

Returnerer nåverdien av en investering basert på en serie periodiske kontantstrømmer og en diskonteringsrente. For å få netto nåverdi, trekk fra kostnaden for prosjektet (den innledende kontantstrømmen på tidspunktet null) fra den returnerte verdien.

Hvis betalingene skjer med ujevne mellomrom, bruk XNPV-funksjonen.

Syntaks

NPV(Rentesats; Nummer 1 [; Nummer 2 [; … [; Nummer 254]]])

Rente er diskonteringsrenten for en periode.

Nummer 1, Nummer 2, … , Nummer 254 er tall, referanser til celler eller til celleområder med tall.

note

Denne funksjonen ignorerer all tekst eller tom celle innenfor et dataområde. Hvis du mistenker feil resultater fra denne funksjonen, se etter tekst i dataområdene. For å fremheve tekstinnhold i et dataområde, bruk funksjonen verdiutheving.


Eksempel

Hva er nåverdien av periodiske betalinger på 10, 20 og 30 valutaenheter med en diskonteringsrente på 8,75 %. På tidspunktet null ble kostnadene betalt som -40 valutaenheter.

=NPV(8,75%;10;20;30) = 49,43 valutaenheter. Netto nåverdi er den returnerte verdien minus startkostnadene på 40 valutaenheter, derfor 9,43 valutaenheter.

PDURATION

Gir antall perioder det vil ta før en investering får den ønskede verdien.

Syntaks

PDURATION(Rente; PV; FV)

Rate er en konstant. Renten skal beregnes for hele varigheten (varighetsperioden). Renten per periode beregnes ved å dele renten på den beregnede varigheten. Internrenten for en livrente skal føres som Sats/12.

PV er den nåværende (nåværende) verdien. Kontantverdien er innskuddet av kontanter eller den nåværende kontantverdien av en naturalgodtgjørelse. Som innskuddsverdi må en positiv verdi angis; innskuddet må ikke være 0 eller <0.

FV er forventet verdi. Den fremtidige verdien bestemmer ønsket (fremtidig) verdi på innskuddet.

Eksempel

Ved en rente på 4,75 %, en kontantverdi på 25 000 valutaenheter og en fremtidig verdi på 1 000 000 valutaenheter, returneres en varighet på 79,49 betalingsperioder. Den periodiske betalingen er den resulterende kvotienten fra den fremtidige verdien og varigheten, i dette tilfellet 1 000 000/79,49=12 850,20.

PRICE

Beregn markedsverdien til et verdipapir med fast rente og pålydende verdi på 100 valutaenheter, som en funksjon av forventet avkastning.

Syntaks

PRIS(Oppgjør; Forfall; Rente; Avkastning; Innløsning; Frekvens [; Grunnlag])

Settlement (oppgjør) er datoen for kjøp av verdipapiret.

Forfallsdato er datoen verdipapiret forfaller.

Rate er den årlige nominelle renten (kupongrente)

Yield er den årlige avkastningen til verdipapiret.

Innløsning er innløsningsverdien per 100 valutaenheter pålydende.

Frekvens er antall rentebetalinger per år (1, 2 eller 4).

Basis velges fra en liste over muligheter og angir, hvordan året skal beregnes.

Basis

Beregning

0 eller mangler

US-metode (NASD), 12 måneder à 30 dager

1

Eksakt antall dager i måneder, eksakt antall dager i år

2

Eksakt antall dager i måned, år har 360 dager

3

Eksakt antall dager i måned, år har 365 dager

4

Europeisk metode, 12 måneder à 30 dager hver


Eksempel

Et verdipapir er kjøpt 1999-02-15; forfallsdatoen er 2007-11-15. Den nominelle renten er 5,75 %. Utbyttet er 6,5 %. Innløsningsverdien er 100 valutaenheter. Renter betales halvårlig (frekvens er 2). Med beregning på grunnlag 0 er prisen som følger:

=PRIS("1999-02-15"; "2007-11-15"; 0,0575; 0,065; 100; 2; 0) returnerer 95,04287.

PRICEDISC

Beregn prisen per 100 valutaenheter av pålydende verdi til et ikke-rentebærende verdipapir.

Syntaks

PRISDISK(oppgjør; forfall; rabatt; innløsning [; basis])

Oppgjør er datoen for kjøp av verdipapiret.

Forfallsdato er datoen verdipapiret forfaller.

Rabatt er rabatten på et verdipapir i prosent.

Innløsning er innløsningsverdien per 100 valutaenheter pålydende.

Basis velges fra en liste over muligheter og angir, hvordan året skal beregnes.

Basis

Beregning

0 eller mangler

US-metode (NASD), 12 måneder à 30 dager

1

Eksakt antall dager i måneder, eksakt antall dager i år

2

Eksakt antall dager i måned, år har 360 dager

3

Eksakt antall dager i måned, år har 365 dager

4

Europeisk metode, 12 måneder à 30 dager hver


Eksempel

Et verdipapir er kjøpt 1999-02-15; forfallsdatoen er 1999-03-01. Rabatt i prosent er 5,25 %. Innløsningsverdien er 100. Ved beregning på grunnlag 2 er prisrabatten som følger:

=PRISDISC("1999-02-15"; "1999-03-01"; 0,0525; 100; 2) returnerer 99,79583.

PRICEMAT

Beregn prisen per 100 valutaenheter av pålydende verdi til et verdipapir som utbetaler rente på utløpsdatoen.

Syntaks

PRISMAT(Oppgjør; Forfall; Utstedelse; Sats; Avkastning [; Basis])

Oppgjør er datoen for kjøp av verdipapiret.

Forfallsdato er datoen verdipapiret forfaller.

Utstedelse er datoen for utstedelse av verdipapiret.

Rate er rentesatsen til verdipapiret på utstedelsesdatoen.

Avkastning er den årlige avkastningen til verdipapiret.

Basis velges fra en liste over muligheter og angir, hvordan året skal beregnes.

Basis

Beregning

0 eller mangler

US-metode (NASD), 12 måneder à 30 dager

1

Eksakt antall dager i måneder, eksakt antall dager i år

2

Eksakt antall dager i måned, år har 360 dager

3

Eksakt antall dager i måned, år har 365 dager

4

Europeisk metode, 12 måneder à 30 dager hver


Eksempel

Oppgjørsdato: 15. februar 1999, forfallsdato: 13. april 1999, utstedelsesdato: 11. november 1998. Rente: 6,1 prosent, avkastning: 6,1 prosent, basis: 30/360 = 0.

Prisen beregnes som følger:

=PRISMAT("1999-02-15";"1999-04-13";"1998-11-11"; 0,061; 0,061;0) returnerer 99,98449888.

SLN

Gir den lineære avskrivninga for en aktiva for en periode. Størrelsen på avskrivninga er fast under avskrivningsperioden.

Syntaks

SLN(Kostnad; Berging; Livstid)

Kostnad er startkostnaden for en tilgang.

Restverdi er verdien av en eiendel ved slutten av avskrivningen.

Liv er avskrivningsperioden som bestemmer antall perioder i avskrivningen av eiendelen.

Eksempel

Kontorutstyr med en startkostnad på 50 000 valutaenheter skal avskrives over 7 år. Verdien ved slutten av avskrivningen skal være 3500 valutaenheter.

=SLN(50000;3,500;84) = 553,57 valutaenheter. Den periodiske månedlige avskrivningen av kontorutstyret er 553,57 valutaenheter.

TBILLEQ

Beregner den årlige avkastningen på en statsobligasjoner. En statsobligasjon kjøpes på oppgjørsdatoen og selges til full pålydende verdi på forfallsdatoen, som må falle innenfor samme år. Rabatt trekkes fra kjøpesummen.

Syntaks

TBILLEQ(oppgjør; forfall; rabatt)

Oppgjør er datoen for kjøp av verdipapiret.

Forfallsdato er datoen verdipapiret forfaller.

Rabatt er den prosentvise rabatten ved ervervelse av verdipapiret.

Eksempel

Oppgjørsdato: 31. mars 1999, forfallsdato: 1. juni 1999, rabatt: 9,14 prosent.

Avkastningen på statsobligasjonen tilsvarende et verdipapir beregnes på følgende måte:

=TBILLEQ("1999-03-31";"1999-06-01"; 0,0914) returnerer 0,094151 eller 9,4151 prosent.

TBILLPRICE

Beregn prisen på en statskasseveksel per 100 valutaenheter.

Syntaks

TBILLPRIS(oppgjør; forfall; rabatt)

Oppgjør er datoen for kjøp av verdipapiret.

Forfallsdato er datoen verdipapiret forfaller.

Rabatt er den prosentvise rabatten ved ervervelse av verdipapiret.

Eksempel

Oppgjørsdato: 31. mars 1999, forfallsdato: 1. juni 1999, rabatt: 9 prosent.

Prisen på statsobligasjonen er utarbeidet som følger:

=TBILLPRIS("1999-03-31";"1999-06-01"; 0,09) returnerer 98,45.

TBILLYIELD

Beregn avkastninga til en statskasseveksel.

Syntaks

TBILLYIELD(Oppgjør; Forfall; Pris)

Oppgjør er datoen for kjøp av verdipapiret.

Forfallsdato er datoen verdipapiret forfaller.

Pris er prisen (kjøpsprisen) på statskassevekslen per 100 valutaenheter av pålydende verdi.

Eksempel

Oppgjørsdato: 31. mars 1999, forfallsdato: 1. juni 1999, pris: 98,45 valutaenheter.

Avkastningen på statsobligasjonen er utarbeidet som følger:

=TBILLYIELD("1999-03-31";"1999-06-01"; 98,45) returnerer 0,091417 eller 9,1417 prosent.

VALUTA (DOLLAR på engelsk)

Gjør om en del, som er angitt som et desimaltall, til en blandet brøk.

Syntaks

DOLLARFR(DesimalDollar; Brøk)

DesimalDollar er et desimaltall.

Brøk er et helt tall som brukes som nevner for desimalbrøken.

Eksempel

=DOLLARFR(1.125;16) konverteres til sekstendedeler. Resultatet er 1,02 for 1 pluss 2/16.

=DOLLARFR(1.125;8) konverteres til åttendedeler. Resultatet er 1,1 for 1 pluss 1/8.

VALUTA (DOLLAR på engelsk)

Gjør om en del, som er angitt som en blandet brøk, til et desimaltall.

Syntaks

DOLLARDE(FractionalDollar; Brøk)

FractionalDollar er et tall gitt som en desimalbrøk.

Brøk er et helt tall som brukes som nevner for desimalbrøken.

Eksempel

=DOLLARDE(1.02;16) står for 1 og 2/16. Dette gir 1,125.

=DOLLARDE(1.1;8) står for 1 og 1/8. Dette gir 1,125.

YIELD

Beregn avkastninga til et verdipapir.

Syntaks

YIELD(Oppgjør; Forfall; Kurs; Pris; Innløsning; Frekvens [; Grunnlag])

Oppgjør er datoen for kjøp av verdipapiret.

Forfallsdato er datoen verdipapiret forfaller.

Rate er den årlige rentesatsen.

Pris er prisen (kjøpsprisen) på verdipapiret per 100 valutaenheter av pålydende verdi.

Innløsning er innløsningsverdien per 100 valutaenheter pålydende.

Frekvens er antall rentebetalinger per år (1, 2 eller 4).

Basis velges fra en liste over muligheter og angir, hvordan året skal beregnes.

Basis

Beregning

0 eller mangler

US-metode (NASD), 12 måneder à 30 dager

1

Eksakt antall dager i måneder, eksakt antall dager i år

2

Eksakt antall dager i måned, år har 360 dager

3

Eksakt antall dager i måned, år har 365 dager

4

Europeisk metode, 12 måneder à 30 dager hver


Eksempel

Et verdipapir er kjøpt 1999-02-15. Den forfaller 2007-11-15. Renten er 5,75 %. Prisen er 95,04287 valutaenheter per 100 enheter av pålydende verdi, innløsningsverdien er 100 enheter. Renter betales halvårlig (frekvens = 2) og grunnlaget er 0. Hvor høy er avkastningen?

=YIELD("1999-02-15"; "2007-11-15"; 0,0575 ;95,04287; 100; 2; 0) returnerer 0,065 eller 6,50 prosent.

YIELDDISC

Beregn den årlige avkastninga til et ikke-rentebærende verdipapir.

Syntaks

YIELDDISC(Oppgjør; Forfall; Pris; Innløsning [;Basis])

Oppgjør er datoen for kjøp av verdipapiret.

Forfallsdato er datoen verdipapiret forfaller.

Pris er prisen (kjøpsprisen) på verdipapiret per 100 valutaenheter av pålydende verdi.

Innløsning er innløsningsverdien per 100 valutaenheter pålydende.

Basis velges fra en liste over muligheter og angir, hvordan året skal beregnes.

Basis

Beregning

0 eller mangler

US-metode (NASD), 12 måneder à 30 dager

1

Eksakt antall dager i måneder, eksakt antall dager i år

2

Eksakt antall dager i måned, år har 360 dager

3

Eksakt antall dager i måned, år har 365 dager

4

Europeisk metode, 12 måneder à 30 dager hver


Eksempel

Et ikke-rentebærende verdipapir er kjøpt 1999-02-15. Den forfaller 1999-03-01. Prisen er 99.795 valutaenheter per 100 enheter av pålydende verdi, innløsningsverdien er 100 enheter. Grunnlaget er 2. Hvor høy er avkastningen?

=YIELDDISC("1999-02-15"; "1999-03-01"; 99,795; 100; 2) returnerer 0,052823 eller 5,2823 prosent.

YIELDMAT

Beregn den årlige avkastninga til et verdipapir hvor renta blir utbetalt på innløsningsdatoen.

Syntaks

YIELDMAT(Oppgjør; Forfall; Utstedelse; Kurs; Pris [; Basis])

Oppgjør er datoen for kjøp av verdipapiret.

Forfallsdato er datoen verdipapiret forfaller.

Utstedelse er datoen for utstedelse av verdipapiret.

Rate er rentesatsen på verdipapiret på utstedelsesdatoen.

Pris er prisen (kjøpsprisen) på verdipapiret per 100 valutaenheter av pålydende verdi.

Basis velges fra en liste over muligheter og angir, hvordan året skal beregnes.

Basis

Beregning

0 eller mangler

US-metode (NASD), 12 måneder à 30 dager

1

Eksakt antall dager i måneder, eksakt antall dager i år

2

Eksakt antall dager i måned, år har 360 dager

3

Eksakt antall dager i måned, år har 365 dager

4

Europeisk metode, 12 måneder à 30 dager hver


Eksempel

Et verdipapir er kjøpt 1999-03-15. Den forfaller 1999-11-03. Utstedelsesdatoen var 1998-11-08. Rentesatsen er 6,25%, prisen er 100,0123 enheter. Grunnlaget er 0. Hvor høy er avkastningen?

=YIELDMAT("1999-03-15"; "1999-11-03"; "1998-11-08"; 0,0625; 100,0123; 0) returnerer 0,060954 eller 6,0954 prosent.

Tilbake til finansielle funksjoner del én

Videresend til finansfunksjoner del tre

Funksjoner etter kategori

Supporter oss!