Finansfunksjoner del en

Dette avsnittet inneholder de matematiske finansfunksjonene i LibreOffice Calc.

AMORDEGRC

Beregn avskrivninga for en regnskapsperiode ved bruk av degressiv avskrivning. I motsetning til AMORLINC vil en avskrivningskoeffisient som er uavhengig av avskrivningsperioden bli brukt her.

Syntaks

AMORDEGRC(Kostnad; Kjøpsdato; Førsteperiode; Restverdi; Periode; Rentesats [; Grunnlag])

Kostnad er anskaffelseskostnadene.

DatoPurchased er datoen for anskaffelse.

FirstPeriod er sluttdatoen for den første oppgjørsperioden.

Restverdi er restverdien av kapitaleiendelen ved slutten av den avskrivbare levetiden.

Periode er oppgjørsperioden som skal vurderes.

Tekst er teksten som tilsvarer et romertall.

Basis velges fra en liste over muligheter og angir, hvordan året skal beregnes.

Basis

Beregning

0 eller mangler

US-metode (NASD), 12 måneder à 30 dager

1

Eksakt antall dager i måneder, eksakt antall dager i år

2

Eksakt antall dager i måned, år har 360 dager

3

Eksakt antall dager i måned, år har 365 dager

4

Europeisk metode, 12 måneder à 30 dager hver


Eksempel

En eiendel ble anskaffet 2020-02-01 til en pris på 2000 valutaenheter. Sluttdatoen for den første oppgjørsperioden var 2020-12-31. Redningsverdien av eiendelen ved slutten av dens avskrivbare levetid vil være 10 valutaenheter. Avskrivningssatsen er 0,1 (10%) og året er beregnet etter USA-metoden (Basis 0). Forutsatt degressive avskrivninger, hva er avskrivningsbeløpet i den fjerde avskrivningsperioden?

=AMORDEGRC(2000; "2020-02-01"; "2020-12-31"; 10; 4; 0,1; 0) returnerer et avskrivningsbeløp på 163 valutaenheter.

note

Vær oppmerksom på at Basis 2 ikke støttes av Microsoft Excel. Derfor, hvis du bruker Basis 2 og eksporterer dokumentet til XLSX-format, vil det returnere en feil når det åpnes i Excel.


AMORLINC

Beregn avskrivninga for en regnskapsperiode ved bruk av metoden lineær avskrivning. Hvis eiendelen (realaktivaen/realkapitalen) er anskaffet i løpet av regnskapsperioden, vil det å avskrive anskaffelsen i forhold til eiertiden komme i betraktning.

Syntaks

AMORLINC(Kostnad; Kjøpsdato; Førsteperiode; Restverdi; Periode; Rente [; Grunnlag])

Kostnad betyr anskaffelseskostnadene.

DatoPurchased er datoen for anskaffelse.

FirstPeriod er sluttdatoen for den første oppgjørsperioden.

Restverdi er restverdien av kapitaleiendelen ved slutten av den avskrivbare levetiden.

Periode er oppgjørsperioden som skal vurderes.

Tekst er teksten som tilsvarer et romertall.

Basis velges fra en liste over muligheter og angir, hvordan året skal beregnes.

Basis

Beregning

0 eller mangler

US-metode (NASD), 12 måneder à 30 dager

1

Eksakt antall dager i måneder, eksakt antall dager i år

2

Eksakt antall dager i måned, år har 360 dager

3

Eksakt antall dager i måned, år har 365 dager

4

Europeisk metode, 12 måneder à 30 dager hver


Eksempel

En eiendel ble anskaffet 2020-02-01 til en pris på 2000 valutaenheter. Sluttdatoen for den første oppgjørsperioden var 2020-12-31. Redningsverdien av eiendelen ved slutten av dens avskrivbare levetid vil være 10 valutaenheter. Avskrivningssatsen er 0,1 (10%) og året er beregnet etter USA-metoden (Basis 0). Forutsatt lineær avskrivning, hva er avskrivningsbeløpet i den fjerde avskrivningsperioden?

=AMORLINC(2000; "2020-02-01"; "2020-12-31"; 10; 4; 0,1; 0) returnerer et avskrivningsbeløp på 200 valutaenheter.

note

Vær oppmerksom på at Basis 2 ikke støttes av Microsoft Excel. Derfor, hvis du bruker Basis 2 og eksporterer dokumentet til XLSX-format, vil det returnere en feil når det åpnes i Excel.


DAVSKR

Beregn avskrivninga av en anskaffelse for en bestemt periode ved hjelp av aritmetisk-degressiv avskrivning.

Denne formen for avskrivning blir brukt hvis du vil få en høyere avskrivningsverdi i begynnelsen av avskrivningen (i motsetning til lineær avskrivning). Avskrivningsverdien reduseres ved alle avskrivningsperioder helt fra den opprinnelige omkostningen.

Syntaks

DB(Kostnad; Restverdi; Levetid; Periode [; Måned])

Cost er startkostnaden for en eiendel.

Restverdi er verdien av en eiendel ved slutten av avskrivningen.

Life definerer tidsrommet som en tilgang avskrives over.

Periode er lengden på hver periode. Lengden skal føres i samme datoenhet som avskrivningsperioden.

Måned (valgfritt) angir antall måneder for det første året med avskrivning. Hvis en oppføring ikke er definert, brukes 12 som standard.

Eksempel

Et datasystem med en startkostnad på 25 000 valutaenheter skal avskrives over en treårsperiode. Restverdien skal være 1000 valutaenheter. Første avskrivningsperiode omfatter 6 måneder. Hva er den faste saldoavskrivningen av datasystemet i andre periode, som er et helt år fra slutten av første halvår?

=DB(25000; 1000; 3; 2; 6) returnerer 11 037,95 valutaenheter.

DEGRAVS

Beregn avskrivninga av en anskaffelse for en bestemt periode ved hjelp av aritmetisk-degressiv avskrivning.

Bruk denne formen for avskrivning hvis du trenger en høyere start-avskrivningsverdi i motsetning til lineær avskrivning. Avskrivningsverdien blir mindre for hver periode og er vanligvis brukt for eiendeler hvis verditap er høyere like etter innkjøp (for eksempel, kjøretøy, datamaskiner). Merk at den bokførte verdien aldri vil nå null under denne beregningstypen.

Syntaks

DDB(Kostnad; Restverdi; Levetid; Periode [; Faktor])

Cost fastsetter startkostnaden for en tilgang.

Restverdi fastsetter verdien av en eiendel ved slutten av levetiden.

Levetid er antall perioder (for eksempel år eller måneder) som definerer hvor lenge eiendelen skal brukes.

Periode angir perioden som verdien skal beregnes for.

Faktor (valgfritt) er faktoren som avskrivningen reduseres med. Hvis en verdi ikke er angitt, er standard faktor 2.

Eksempel

Et datasystem med en startomkostning på 75.000 valutaenheter kan avskrives månedlig over fem år. Verdien etter avskrivning kan være 1 valutaenhet. Faktoren er 2.

=DDB(75000;1;60;12;2) = 1 721,81 valutaenheter. Derfor er den dobbelt fallende avskrivningen i den tolvte måneden etter kjøpet 1 721,81 valutaenheter.

DISKONTO (DISC på engelsk)

Beregn fradraget for et verdipapir i prosent.

Syntaks

DISC(Oppgjør; Forfall; Pris; Innløsning [; Grunnlag])

Oppgjør er datoen for kjøp av verdipapiret.

Forfallsdato er datoen verdipapiret forfaller.

Pris er prisen på verdipapiret per 100 valutaenheter av pålydende verdi.

Innløsning er innløsningsverdien av verdipapiret per 100 valutaenheter pålydende.

Basis velges fra en liste over muligheter og angir, hvordan året skal beregnes.

Basis

Beregning

0 eller mangler

US-metode (NASD), 12 måneder à 30 dager

1

Eksakt antall dager i måneder, eksakt antall dager i år

2

Eksakt antall dager i måned, år har 360 dager

3

Eksakt antall dager i måned, år har 365 dager

4

Europeisk metode, 12 måneder à 30 dager hver


Eksempel

Et verdipapir er kjøpt 2001-01-25; forfallsdatoen er 2001-11-15. Prisen (kjøpesummen) er 97, innløsningsverdien er 100. Ved bruk av daglig saldoberegning (grunnlag 3) hvor høy er oppgjøret (rabatten)?

=DISC("2001-01-25";"2001-11-15";97;100;3) returnerer omtrent 0,0372 eller 3,72 prosent.

DURATION

Beregn varigheten av et verdipapir med fast rente i antall år.

Syntaks

DURATION(Oppgjør; Forfall; Kupong; Avkastning; Frekvens [; Grunnlag])

Oppgjør er datoen for kjøp av verdipapiret.

Forfallsdato er datoen verdipapiret forfaller.

Kupong er den årlige kupongrenten (nominell rente)

Yield er den årlige avkastningen til verdipapiret.

Frekvens er antall rentebetalinger per år (1, 2 eller 4).

Basis velges fra en liste over muligheter og angir, hvordan året skal beregnes.

Basis

Beregning

0 eller mangler

US-metode (NASD), 12 måneder à 30 dager

1

Eksakt antall dager i måneder, eksakt antall dager i år

2

Eksakt antall dager i måned, år har 360 dager

3

Eksakt antall dager i måned, år har 365 dager

4

Europeisk metode, 12 måneder à 30 dager hver


Eksempel

Et verdipapir er kjøpt 2001-01-01; forfallsdatoen er 2006-01-01. Kupongrenten er 8%. Utbyttet er 9,0 %. Renter betales halvårlig (frekvens er 2). Ved bruk av daglig saldo renteberegning (grunnlag 3) hvor lang er varigheten?

= DURATION("2001-01-01";"2006-01-01";0,08;0,09;2;3) returnerer 4,2 år.

EFFECT

Gir den årlige nettorenta for en nominell rentesats.

Nominell rente refererer til rentebeløpet ved slutten av en beregningsperiode. Effektiv rente øker med antall innbetalinger. Med andre ord betales renter ofte i rater (for eksempel månedlig eller kvartalsvis) før utløpet av beregningsperioden.

Syntaks

EFFECT(Nom; P)

Nom er den nominelle renten.

P er antall rentebetalingsperioder per år.

Eksempel

Hvis den årlige nominelle rentesatsen er 9.75% og fire renteberegningsperioder er angitt, hva er da den faktiske rentesatsen (effektive rente)?

=EFFECT(9,75%;4) = 10,11 % Den årlige effektive satsen er derfor 10,11 %.

EFFECT_ADD

Beregn den årlige effektive renta, ut fra nominell rente og antall renteperioder i året.

note

Funksjonene hvis navn slutter med _ADD eller _EXCEL2003 returnerer de samme resultatene som de tilsvarende Microsoft Excel 2003-funksjonene uten suffikset. Bruk funksjonene uten suffiks for å få resultater basert på internasjonale standarder.


Syntaks

EFFECT_ADD(NominalRate; NPerY)

NominalRate er den årlige nominelle rentesatsen.

NPerY er antall rentebetalinger per år.

Eksempel

Hva er den effektive årlige renten for en 5,25 % nominell rente og kvartalsvis betaling.

=EFFEKT_ADD(0,0525;4) returnerer 0,053543 eller 5,3543%.

ER.AVDRAG

Gir rentesatsen for uendrede avskrivningsavdrag.

Syntaks

ER.AVDRAG(Rente; Periode; AntallPerioder; Investering)

Rate setter den periodiske renten.

Periode er antall avdrag for beregning av rente.

TotalPeriods er det totale antallet avdragsperioder.

Invest er beløpet på investeringen.

Eksempel

For et kredittbeløp på 120.000 valutaenheter med en to-års termin og månedlige ytelser, ved en årlig rentesats på 12%, ønskes rentesatsen etter 1,5 år beregnet.

=ISPMT(1%;18;24;120000) = -300 valutaenheter. Den månedlige renten etter 1,5 år utgjør 300 valutaenheter.

IR (IRR på engelsk)

Gir internrenta for en investering. Verdiene representerer kontantstrømverdier med faste mellomrom. Minst en verdi må være negativ (utbetalinger) og minst en verdi må være positiv (inntekt).

Hvis betalingene finner sted med ujevne mellomrom, bruk XIRR-funksjonen.

Syntaks

IRR(Values [; Guess])

Verdier representerer en matrise som inneholder verdiene.

Gjett (valgfritt) er den estimerte verdien. En iterativ metode brukes for å beregne internrenten. Hvis du bare kan angi noen få verdier, bør du gi en innledende gjetning for å aktivere iterasjonen.

note

Denne funksjonen ignorerer all tekst eller tom celle innenfor et dataområde. Hvis du mistenker feil resultater fra denne funksjonen, se etter tekst i dataområdene. For å fremheve tekstinnhold i et dataområde, bruk funksjonen verdiutheving.


Eksempel

Under forutsetningen at celleinnholdet er A1=-10000, A2=3500, A3= 7600 og A4=1000, gir formelen =IRR(A1:A4) et resultat på 11,33 %.

warning

På grunn av den iterative metoden som brukes, er det mulig for IRR å mislykkes og returnere Feil 523, med "Feil: Beregning konvergerer ikke" i statuslinjen. I så fall kan du prøve en annen verdi for Guess.


MOTTAT.AVKAST (RECEIVED på engelsk)

Beregn hvor mye som er utbetalt for et verdipapir med fast rente på et gitt tidspunkt.

Syntaks

RECEIVED(Oppgjør; Forfall; Investering; Rabatt [; Grunnlag])

Oppgjør er datoen for kjøp av verdipapiret.

Forfallsdato er datoen verdipapiret forfaller.

Investering er kjøpesummen.

Rabatt er den prosentvise rabatten ved ervervelse av verdipapiret.

Basis velges fra en liste over muligheter og angir, hvordan året skal beregnes.

Basis

Beregning

0 eller mangler

US-metode (NASD), 12 måneder à 30 dager

1

Eksakt antall dager i måneder, eksakt antall dager i år

2

Eksakt antall dager i måned, år har 360 dager

3

Eksakt antall dager i måned, år har 365 dager

4

Europeisk metode, 12 måneder à 30 dager hver


Eksempel

Avregningsdato: 15. februar 1999, forfallsdato: 15. mai 1999, investering: 1000 valutaenheter, rabatt: 5,75 prosent, basis: daglig balanse/360 = 2.

Beløpet som skal heves på utløpsdatoen er beregnet som følger:

=RECEIVED("1999-02-15";"1999-05-15";1000;0,0575;2) returnerer 1014.420266.

NÅVERDI (PV på engelsk)

Gir nåverdien av en investering ut fra en serie faste betalinger.

Bruk denne funksjonen for å beregne mengden av penger som skal investeres med en fast rente i dag, for å motta et bestemt beløp, en annuitet, over et angitt antall perioder. Du kan også se hvor mye penger som er igjen etter en gitt periode. Angi også om betalingene skal skje ved periodens begynnelse eller slutt.

Skriv inn disse verdiene enten som tall, uttrykk eller referanser. Hvis for eksempel rente blir betalt årlig på 8%, men du vil bruke måned som din periode, skriv inn 8%/12 under Rente og LibreOffice Calc beregner automatisk den riktige faktoren.

Syntaks

PV(Rate; NPer; Pmt [; FV [; Type]])

Rate definerer renten per periode.

NPer er det totale antallet perioder (betalingsperiode).

Pmt er den vanlige betalingen per periode.

FV (valgfritt) definerer den fremtidige verdien som gjenstår etter at den siste avdraget er utført.

Type (valgfritt) angir forfallsdato for betalinger. Type = 1 betyr forfall ved begynnelsen av en periode og Type = 0 (standard) betyr forfall ved slutten av perioden.

I LibreOffice Calc-funksjoner kan parametre merket som «valgfri» kun utelates hvis ingen parameter følger etter. For eksempel i en funksjon med fire parametre, hvor de siste to parametrene er merket som «valgfri», kan du utelade parameter 4 eller parametrene 3 og 4, men du kan ikke utelate parameter 3 alene.

Eksempel

Hva er nåværende verdien av en investering, hvis 500 valutaenheter blir utbetalt månedlig og den årlige rentesatsen er 8%? Betalingsperioden er 48 måneder og 20.000 valutaenheter er igjen ved slutten av betalingsperioden.

=PV(8%/12;48;500;20000) = -35 019,37 valutaenheter. Under de nevnte betingelsene må du sette inn 35 019,37 valutaenheter i dag, hvis du ønsker å motta 500 valutaenheter per måned i 48 måneder og ha 20 000 valutaenheter til overs på slutten. Krysssjekking viser at 48 x 500 valutaenheter + 20 000 valutaenheter = 44 000 valutaenheter. Forskjellen mellom dette beløpet og de 35 000 valutaenhetene som er satt inn, representerer rentene som betales.

Hvis du skriver inn referanser i stedet for verdier i formelen, kan du beregne «Hvis-så» scenarier. Merk: henvisninger til konstanter må angis som absolutte referanser. Eksempler på denne typen bruk finnes under avskrivningsfunksjonene.

PÅLØPT.FORFALLSRENTE (ACCRINTM på engelsk)

Beregn påløpt rente for et verdipapir i tilfeller med engangsutbetaling på avviklingsdatoen.

Syntaks

ACCRINTM(Utstedelse; Oppgjør; Sats [; Par [; Grunnlag]])

Utsted (obligatorisk) er utstedelsesdatoen for verdipapiret.

Oppgjør (obligatorisk) er datoen da rentene som er påløpt frem til da skal beregnes.

Rate (obligatorisk) er den årlige nominelle renten (kupongrente).

Par (valgfritt) er pålydende verdi av verdipapiret. Hvis den utelates, brukes en standardverdi på 1000.

note

Vi anbefaler at du alltid spesifiserer verdien du trenger for ACCRINTMs Par-argument, i stedet for å la Calc bruke en vilkårlig standard. Dette vil gjøre formelen din enklere å forstå og lettere å vedlikeholde.


Basis velges fra en liste over muligheter og angir, hvordan året skal beregnes.

Basis

Beregning

0 eller mangler

US-metode (NASD), 12 måneder à 30 dager

1

Eksakt antall dager i måneder, eksakt antall dager i år

2

Eksakt antall dager i måned, år har 360 dager

3

Eksakt antall dager i måned, år har 365 dager

4

Europeisk metode, 12 måneder à 30 dager hver


Eksempel

Vi anbefaler at du alltid spesifiserer å tjene du trenger for ACCRINTMs Par-argument, i stedet for å la Calc bruke en vilkårlig standard. Dette vil gjøre formelen din enklere å forstå og lettere å vedlikeholde.

=ACCRINTM("2001-04-01";"2001-06-15";0.1;1000;3) returnerer 20.54795.

PÅLØPT.PERIODISK.RENTE (ACCRINT på engelsk)

Beregn påløpt rente for et verdipapir i tilfeller med periodiske utbetalinger.

Syntaks

ACCRINT(Utstedelse; FirstInterest; Oppgjør; Rentesats; [Par]; Frekvens [; Grunnlag])

Utstedt (obligatorisk) er utstedelsesdatoen for verdipapiret.

FirstInterest (obligatorisk) er den første rentedatoen for verdipapiret.

Oppgjør (obligatorisk) er datoen da rentene som er påløpt frem til da skal beregnes.

Rate (obligatorisk) er den årlige nominelle renten (kupongrente)

Par (valgfritt) er pålydende verdi av verdipapiret. Hvis den utelates, brukes en standardverdi på 1000.

note

Vi anbefaler at du alltid spesifiserer verdien du trenger for ACCRINTs Par-argument, i stedet for å la Calc bruke en vilkårlig standard. Dette vil gjøre formelen din enklere å forstå og lettere å vedlikeholde.


Frekvens (obligatorisk) er antall rentebetalinger per år (1, 2 eller 4).

Basis velges fra en liste over muligheter og angir, hvordan året skal beregnes.

Basis

Beregning

0 eller mangler

US-metode (NASD), 12 måneder à 30 dager

1

Eksakt antall dager i måneder, eksakt antall dager i år

2

Eksakt antall dager i måned, år har 360 dager

3

Eksakt antall dager i måned, år har 365 dager

4

Europeisk metode, 12 måneder à 30 dager hver


Eksempel

Et verdipapir er utstedt 2001-02-28. Første rente er satt til 2001-08-31. Oppgjørsdato er 2001-05-01. Kursen er 0,1 eller 10 % og pari er 1000 valutaenheter. Renter betales halvårlig (frekvens er 2). Grunnlaget er den amerikanske metoden (0). Hvor mye renter har påløpt?

=ACCRINT("2001-02-28";"2001-08-31";"2001-05-01";0.1;1000;2;0) returnerer 16.94444.

ÅRSAVS (SYD på engelsk)

Gir den aritmetisk-degressive avskrivningsraten.

Bruk denne funksjonen til å beregne avskrivningsbeløpet for én periode av den totale avskrivningsperioden for et objekt. Aritmetisk fallende avskrivning reduserer avskrivningsbeløpet fra periode til periode med en fast sum.

Syntaks

ÅRSAVS(Kjøpspris; Restverdi; Levetid; Periode)

Kost er startkostnaden for en eiendel.

Restverdi er verdien av en eiendel etter avskrivninger.

Liv er perioden som fastsetter tidsperioden som en eiendel avskrives over.

Periode definerer perioden som avskrivningen skal beregnes for.

Eksempel

Et videosystem koster 50.000 valutaenheter og skal avskrives årlig over de neste fem år. Restverdien skal være 10.000 valutaenheter. Du vil beregne avskrivningen for det første året.

=SYD(50000;10000;5;1)=13 333,33 valutaenheter. Avskrivningsbeløpet for det første året er 13 333,33 valutaenheter.

For å ha oversikt over avskrivningssatser per periode, er det best å definere en avskrivningstabell. Ved å legge inn de forskjellige avskrivningsformlene som er tilgjengelige i LibreOffice Calc ved siden av hverandre, kan du se hvilken avskrivningsform som er mest hensiktsmessig. Skriv inn tabellen som følger:

1

1

1

1

1

1

195

195

195

195

195

2

2.666,67 valutaenheter

2.666,67 valutaenheter

195

195

2.666,67 valutaenheter

3

195

2.666,67 valutaenheter

4

183

2.666,67 valutaenheter

5

148

2.666,67 valutaenheter

6

195

2.666,67 valutaenheter

7

195

2.666,67 valutaenheter

8

170

9

148

10

195

11

170

12

13

170

195

2.666,67 valutaenheter


Formelen i E2 er som følgende:

=ÅRSAVS($A$2;$B$2;$C$2;D2)

Denne formelen er duplisert i kolonne E ned til E11 (merk E2, dra så ned i nederste høyre hjørnet med musa).

Celle E13 inneholder formelen brukt for å kontrollere avskrivningstotalen. Her brukes SUMMER.HVIS- funksjonen fordi de negative verdiene i E8:E11 ikke skal tas med. Betingelsen >0 er en del av celle A13. Formelen i E13 er som følger:

=FINN.RAD(A1; D1:E100; 2)

Se nå avskrivningen for en 10-årsperiode, eller med en gjenvinningsverdi på 1 valutaenhet, eller angi en annen startkostnad, og så videre.

Finansielle funksjoner del to

Finansielle funksjoner del tre

Funksjoner etter kategori

Supporter oss!