Spørringsutforming

Visningen Spørringsutforming lar deg lage og redigere en databasespørring.

Vinduet Spørringsutforming inneholder en ferdiglaget spørring, men kan ikke inneholde en ferdiglaget visning.

Utformingsvisning

Trykk på ikonet Spørringer i et databasedokument, og deretter på Lag spørring i utformingsvisning for å opprette en spørring.

Nederst i vinduet Utformingsvisning kan du velg alternativer for spørringen. For å sette opp en spørring, oppgir du hvilke feltnavn i databasen som skal være med, og kriterier for visning av feltene. For å endre kolonnerekkefølgen, drar du en kolonneoverskrift til en ny plassering, eller merker kolonnen og trykker + piltast.

Øverst i vinduet Utformingsvisning ser du ikonene for verktøylinjene Spørringsutforming og Utforming.

Hvis du vil teste en spørring, dobbeltklikker du på forespørslens navn i databasedokumentet. Forespørslens resultat vises i en tabell, som ligner datakildevisningen. Merk: Den viste tabellen er bare midlertidig.

Tastefunksjoner i visningen «Spørringsutforming»

Tast	Funksjon
F4	Forhåndsvisning
F5	Kjør spørring
F7	Legg til tabell eller spørring

Bla gjennom

Når du åpner SQL designeren for første gang, ser du en dialog der du først må velge tabell eller spørring en som vil bli grunnlaget for din nye spørring.

Dobbeltklikk felter for å legge dem til i spørringa. Dra og slipp for å angi relasjoner.

Fjern tabeller

For å fjerne tabellen fra oppsettvisning, klikk på den øverste kanten av tabellvinduet og åpne sprettoppmenyen. Du kan bruke kommandoen Slett for å fjerne tabellen fra oppsettvisningen. En annen mulighet er å trykke på Delete.

Flytte tabell og endre tabellens størrelse

Du kan endre størrelsen og sortere tabellene etter hva du selv synes. For å flytte tabeller, dra den øverste kanten til den ønskede posisjonen. Forstørr eller forminsk størrelsen tabellen vises i ved å plassere pekeren på en kant eller et hjørne og drar tabellen inntil den har den ønskede størrelsen.

Tabellrelasjoner

Hvis det er datarelasjoner mellom et feltnavn i en tabell og et feltnavn i en annen tabell, kan du bruke disse relasjonene for din spørring.

Hvis, for eksempel, du har et regneark til artikler identifisert ved artikelnummere, og et regneark for kunder hvor du noterer alle artikler som en kunde bestiller ved bruke de tilsvarende artikelnummerene, så er det et forhold mellom de to «artikelnummer»-datafeltene. Hvis du nå ønsker å opprette en spørring som sender tilbake alle artikler som en kunde har bestilt, kan du hente data fra to regneark. For å gjøre dette, kan du fortelle LibreOffice hvilken sammenheng som eksisterer mellom dataene i de to regnearkene.

For å gjøre dette, klikker du på et feltnavn i en tabell (for eksempel, feltnavnet «Delnummer» fra Kundetabellen), hold museknappen nede og dra så feltnavnet over i feltnavnet i den andre tabellen («Delnummer» fra Deltabellen). Når du slipper museknappen, vil en linje forbinde de to feltene i de to vinduene. Den tilsvarende betingelsen om at innholdet i de to feltnavnene må være identiske blir skrevet inn i den resulterende SQL-spørringen.

Opprettelsen av en spørring som er basert på flere relaterte ark er bare mulig hvis du bruker LibreOffice som grensesnittet til en relasjonsdatabase.

Angi lenketype

Hvis du dobbeltklikker på linja som forbinder to lenkede feltene eller benytter menykommandoen Sett inn → Ny relasjon, kan du angi lenketypen i dialogvinduet Relasjoner.

Trykk eventuelt «Tab» inntil den linjen er valgt (den blir framhevet), trykk så «Shift + F10» for å vise sprettoppmenyen og velg kommandoen Rediger. Noen databaser støtter kun delvis de mulige samenføyningstypene.

Slette relasjoner

For å slette en relasjon mellom to tabeller, klikk på forbindelseslinja og trykk deretter på Delete.

Alternativt, slett de tilsvarende punktene i Involverende felter i dialogvinduet Relasjoner. Eller trykk på tabulatortasten inntil den forbindende vektoren blir vist framhevet, trykk så Skift + F10 for å åpne sprettoppmenyen og velg kommandoen Slett.

Angi spørringer

Velg vilkår for å angi spørringa. Hver kolonne i utformingstabellen kan inneholde et datafelt for spørringa. Vilkårene i en rad blir lenket sammen med en boolsk OG.

Angi feltnavnet

Først markerer du alle feltnavn fra de tabellene, som du vil legge til til spørringa. Du kan gjøre dette enten ved å dra og slippe eller ved å dobbeltklikke på et feltnavn i tabellvinduet. Med dra og slipp-metoden bruker du musa for å dra et feltnavn fra tabellvinduet inn i det nederste området for spørringsoppsettet. Mens du gjør dette, kan du avgjøre hvilken kolonne du vil legge feltet til. Velg et feltnavn ved å dobbeltklikke. Det vil så bli lagt til til neste ledige kolonne.

Slette feltnavn

For å fjerne et feltnavn fra spørringa, klikker du på kolonneoverskrifta for feltet og velger kommandoen Slett på sprettoppmenyen for kolonnen.

Lagre spørring

Bruk ikonet Lagre på verktøylinja Standard for å lagre spørringa, et vises dialogvindu som ber deg skrive inn et navn på spørringa. Hvis databasen støtter skjemaer, kan du også skrive inn et skjema.

Skjema

Skriv inn navnet på skjemaet som er tildelt spørringa eller tabellvisningen.

Spørringsnavn eller tabellvisningsnavn

Skriv inn navnet på spørringa eller tabellvisningen.

Filtrere data

For å filtrere data for spørringa angir du de ønskede parametrene i det nederste området av oppsettvisningen. De følgende linjene er tilgjengelige:

Felt

Skriv inn navnet på datafeltene som du refererte til i spørringa. Alle innstillinger som er gjort i de nedre radene referer til dette feltet. Hvis du aktiverer en celle med et museklikk, vil du se en pilknapp som lar deg velge et felt. «Tabellnavn.*» velger alle datafeltene og kriteriet er gyldig for alle tabellfelter.

Alias

Angir et alias. Dette aliaset vil bli vist i en spørring i stedet for et feltnavnet. Dette gjør at du kan bruke selvvalgte kolonnenavn. Eksempel: hvis datafeltet har navnet «ObNo», men du vil at «ObjektNummer» skal vises i spørringa i stedet, kan du angi dette som et alias.

I en SQL-setning angis aliaser som følgende:

SELECT kolonne AS alias FROM tabell.

For eksempel:

SELECT «Delnr» «AS» «Delnummer» «FROM» «Deler»

Tabell

Den tilhørende databasetabellen til det valgte datafeltet blir vist her. Hvis du slår på cellen med et museklikk, vil det dukke opp en pil som lar deg velge en annen tabell i gjeldende spørring.

Sorter

Hvis du trykker på cellen, kan du velge blant følgende sorteringsalternativer: stigende, synkende og ikke sortert. Tekstfelter vil bli sortert alfabetisk og numeriske felter numerisk. For de fleste databasene, kan administratoren sette sorteringsvalgene.

Synlig

Hvis du krysser av for egenskapen Synlig for et datafelt, vil dette datafeltet være synlig i spørringa. Du trenger ikke ha feltet synlig hvis du bare bruker det til å formulere et vilkår.

Kriterium

Velg hvilket kriterie innholdet i datafeltet skal sorteres etter.

eller

Her kan du velge enda et kriterium for filtrering på hver linje. Flere kriterier i en kolonne vil bli forbundet med en OR-lenke.

Du kan også bruke sprettoppmenyen for tabellgrenser i det nederste området av spørringsutforminga for å sette inn enda en linje for funksjoner:

Funksjoner

Hvilke funksjoner du kan kjøre her, avhenger av databasen.

Hvis du jobber med HSQL-databasen, vil den første boksen i raden Funksjon tilby deg de følgende valgene:

Innstilling	SQL	Effekt
Ingen funksjon		Ingen funksjon vil bli utført.
Gjennomsnitt	AVG	Beregner det aritmetiske gjennomsnittet av et felt.
Tall	COUNT	Bestemmer antall dataposter i tabellen. Tomme felter kan enten være telte (A) eller ikke (B). A) COUNT(*): Hvis du angir en stjerne som argument, blir alle dataposter i tabellen telte. B) COUNT(kolonne): Hvis du angir et feltnavn som argument, blir bare felter hvor feltnavnet i spørsmålet inneholder en verdi telt. Nullverdier (tomme felter) vil ikke bli telte.
Høyest	MAX	Bestemmer den høyeste verdien i et felt.
Lavest	MIN	Bestemmer den laveste verdien i et felt.
Summer	SUM	Beregner summen av verdiene i de tilknyttede feltene.
Grupper	GROUP BY	Grupperer spørringsdata etter det valgte feltnavnet. Funksjoner blir utført i forhold til de angitte gruppene. I SQL svarer denne innstillingen til GROUP BY-setningen. Hvis et kriterium blir lagt til, vises denne oppføringen i SQL HAVING.

Du kan også skrive inn funksjonskall direkte i SQL-setningen. Syntaksen er:

SELECT FUNCTION(kolonne) FROM tabell.

For eksempel er dette funksjonskallet i SQL for å beregne en sum:

SELECT SUM(«Pris») FROM «Artikkel».

Bortsett fra Grupper-funksjonen er funksjonene ovenfor såkalte resultatmengdefunksjoner. Dette er funksjoner som beregner data for å lage sammendrag fra resultatene. Det kan også finnes flere funksjoner som ikke er med i listeboksen. Disse avhenger av hvilket databasesystem som er i bruk og den gjeldende tilstanden for Base-driveren.

For å bruke andre funksjoner enn de som er med i listeboksen, må du skrive dem inn under Felt.

Du kan også tildele aliaser til funksjonskall. Hvis spørringa ikke skal vises i kolonneoverskrifta, skriver du inn det ønskede navnet under Alias.

Den tilsvarende funksjonen i en SQL-setning er:

SELECT FUNCTION() AS aliasnavn FROM tabell

Eksempel:

SELECT COUNT(*) AS Antall FROM «Element»

Eksempler

I det følgende eksempelet, kjøres det en spørring gjennom to tabeller: En «Del»-tabell med feltet «Delnr.» og en «Kunde»-tabell med feltet «Kundenavn». Begge tabellene har det felles feltnavnet «Kundenummer.»

Det følgende trinnet er nødvendig for å opprette en spørring som inneholder alle kunder som har kjøpt mer enn tre deler.

1. Sett inn tabellene «Del» og «Kunder» i spørringsutforminga.

2. Bind sammen feltet «Kundenummer» i de to tabellene hvis det ikke allerede finnes en relasjon av denne typen.

3. Dobbeltklikk på feltet «Delnr.» i «Del»-tabellen. Åpne Funksjonslinja ved å velge funksjonen «Tall» på sprettoppmenyen.

4. Skriv inn >3 som kriterium og fjern avkryssinga for Synlig-feltet.

5. Dobbeltklikk på feltet «Kundenavn» i «Kunde»-tabellen og velg funksjonen Grupper.

6. Kjør spørringa.

Hvis feltene «Pris» (enkeltprisen for en del) og «Kundenr.» (for kunden som har kjøpt denne delen) finnes i «Del»-tabellen, kan du få opp gjennomsnittsprisen på delene en kunde har kjøpt med følgende spørring:

1. Sett inn «Del»-tabellen i spørringsutforminga.

2. Dobbeltklikk på feltene «Pris» og «Kundenr.»

3. Gå til Funksjonslinja og merk gjennomsnittfunksjonen i «Pris»-feltet.

4. Du kan også skrive inn «AVERAGE» på linja for aliasnavn (uten hermetegn).

5. Velg Grupper for feltet «Kundenr.»

6. Kjør spørringa.

De følgende funksjonene og symbolene er tilgjengelige i sprettoppmenyen:

Funksjoner

Vis eller skjul en rad med funksjonsvalg.

Tabellnavn

Vis eller skjul raden for tabellnavn.

Aliasnavn

Vis eller skjul raden for aliasnavn.

Unike verdier

Bruker bare unike verdier i spørringa. Dette gjelder poster som inneholder data som forekommer flere ganger i de valgte feltene. Hvis funksjonen Unike verdier er slått på, vil du bare få opp én post i spørringa (DISTINCT). Ellers vil du få opp alle postene som passer til spørringskriteriet (ALL).

For eksempel kan du bruke funksjonen Unike verdier hvis navnet «Hansen» forekommer mange ganger i adressedatabasen din, men vil at det bare skal forekomme én gang.

I en spørring som involverer flere felter, må kombinasjonen av verdier fra alle feltene være unike, slik at resultatet kan lages ut fra en bestemt post. For eksempel har du én «Hansen i Bergen» i adresseboka di, men to «Hansen i Oslo». Med funksjonen Unike verdier, vil spørringen bruke de to feltene «Etternavn» og «Bosted», slik at du får opp bare én «Hansen i Bergen» én «Hansen i Oslo».

I SQL svarer denne funksjonen til «DISTINCT».

Grense

Gir deg muligheten til å maksimere antall poster somspørringen returnerer.

Hvis det er lagt til en begrensning. vil du som maksimum få antallet rader som du spesifiserte. Ellers vil du se alle radene som motsvarer spørrekriteriaene.

Formulere filtreringsvilkår

Når du formulerer filtreringsvilkår, har du forskjellige operatorer og funksjoner tilgjengelig. Bortsett fra relasjonsoperatorene, er det SQL-spesifikke funksjoner som utfører spørringer i innholdet i databasefeltene. Hvis du bruker disse funksjonene med LibreOffice-syntaks, vil LibreOffice automatisk gjøre dem om til SQL-syntaks. Du kan også skrive inn SQL-kommandoer direkte. De følgende tabellene gir en oversikt over operatorene og funksjonene:

Operator	Betydning	Vilkåret er oppfylt hvis …
=	Er lik	… innholdet i feltet er identisk med uttrykket som er oppgitt. Operatoren = blir ikke vist i spørringsfeltene. Hvis du skriver inn en verdi uten operator, vil operatoren = automatisk bli benyttet.
<>	Er ikke lik	… innholdet i feltet ikke er identisk med uttrykket som er oppgitt.
>	Større enn	… innholdet i feltet er større enn uttrykket som er oppgitt.
<	Mindre enn	… innholdet i feltet er mindre enn uttrykket som er oppgitt.
>=	Større enn eller lik	… innholdet i feltet er større enn eller lik uttrykket som er oppgitt.
<=	Mindre enn eller lik	… innholdet i feltet er mindre enn eller lik uttrykket som er oppgitt.

LibreOffice-funksjon	SQL-kommando	Betydning	Vilkåret er oppfylt hvis …
IS EMPTY	IS NULL	Er null	… feltnavnet er tomt. For «Ja/Nei»-felter med tre tilstander, vil denne funksjonen automatisk spørre etter den ubestemte tilstanden (verken «Ja» eller «Nei»).
IS NOT EMPTY	IS NOT NULL	Er ikke tomt	… feltnavnet ikke er tomt.
LIKE (* er plassholder for et ubestemt antall tegn, ? er plassholder for nøyaktig ett tegn)	LIKE (% er plassholder for et ubestemt antall tegn, _ er plassholder for nøyaktig ett tegn)	Er et element i	… datafeltet inneholder uttrykket som er oppgitt. Plassholderen (*) oppgir om uttrykket «x» forekommer i begynnelsen av (x*), på slutten av (*x) eller inne i feltinnholdet (*x*). I SQL-spørringer kan du kan legge inn plassholdere, enten med SQL-tegnet % eller den kjente filsystem-plassholderen i LibreOffice-grensesnittet (*). Plassholderne * eller % står for et ubestemt antall tegn. Spørsmålstegnet (?) i LibreOffice-grensesnittet eller understreken (_) i SQL-spørringer er plassholder for nøyaktig ett tegn.
NOT LIKE	NOT LIKE	Er ikke et element i	… feltnavnet inneholder ikke uttrykket som er oppgitt.
BETWEEN x AND y	BETWEEN x AND y	Ligger mellom [x,y]	… feltnavnet inneholder en verdi som ligger mellom de to verdiene «x» og «y».
NOT BETWEEN x AND y	NOT BETWEEN x AND y	Ligger ikke mellom intervallen [x,y]	… feltnavnet inneholder en verdi som ikke ligger mellom de to verdiene «x» og «y».
IN (a; b; c …) Legg merke til at semikolon brukes som skilletegn i alle verdilister.	IN (a, b, c …)	Inneholder «a, b, c …»	… feltnavnet inneholder et av de oppgitte uttrykkene «a, b, c, …» Et hvilket som helst antall uttrykk kan oppgis, og resultatet av spørringa blir bestemt av en OR-lenke. Uttrykkene «a, b, c …» kan enten være tall eller tegn.
NOT IN (a; b; c...)	NOT IN (a, b, c …)	Inneholder ikke «a, b, c …»	… feltnavnet inneholder ikke et av de oppgitte uttrykkene «a, b, c, …»
= TRUE	= TRUE	har verdien Sann	… feltnavnet har verdien Sann.
= FALSE	= FALSE	har verdien falsk	… feltnavnet har verdien falsk.

Eksempler

='Ms.'	sender tilbake feltnavnet med feltinnholdet «Ms.»
<'2001-01-10'	returnerer datoer før 10. januar 2001
LIKE 'g?ve'	sender tilbake feltnavn med feltinnhold slik som «giv» og «gav».
LIKE 'S*'	sender tilbake datafelter med feltinnhold slik som «Sol».
BETWEEN 10 AND 20	sender tilbake feltnavn med feltinnhold mellom verdiene 10 og 20. (feltene kan være enten tekstfelt eller tallfelt).
IN (1; 3; 5; 7)	sender tilbake feltnavn med verdiene 1, 3, 5, 7. Hvis feltnavnet inneholder et elementnummer, kan du opprette en spørring som returnerer elementet som har det angitte nummeret.
NOT IN ('Smith')	sender tilbake feltnavn som ikke inneholder «Smith».

SomSkiftsekvens: {escape 'escape-tegn'}

Eksempel: select * from Element where ElementNavn like '*%' {escape '*'}

Dette eksempelet gir deg alle elementene hvor navnet begynner med tegnet '*'. Dette betyr at du også kan søke etter tegn som ellers ville fortolkes som plassholdere, slik som *, ?, _, % eller punktum.

Ytre sammenføying Skiftsekvens: {oj outer-join}

Example: select Article.* from {oj item LEFT OUTER JOIN orders ON item.no=orders.ANR}

Spør tekstfelter

For å spørre innholdet i et tekstfelt kan du angi uttrykket i enkelt hermetegn. Skillet mellom små og store bokstaver avhenger av databasen som benyttes. LIKE, som angitt, skiller mellom store og små bokstaver (selv om noen databaser ikke tar det så nøye).

Spør datofelter

Datofelt vises som #Date# for å tydelig å identifisere de som datoer. Dato-, tid- og dato-/tid-konstanter (må skrives ordrett) brukte i vilkår kan enten være SQL Escape syntakstype eller standard SQL2-syntaks.

Datatypeelement	SQL Escape syntax #1 - kan være utgått	SQL Escape syntax #2	SQL2-syntaks
Dato	{D'ÅÅÅÅ-MM-DD'}	{d 'ÅÅÅÅ-MM-DD'}	{D'ÅÅÅÅ-MM-DD'}
Tid	{D'TT:MM:SS'}	{t 'HH:MI:SS[.SS]'}	'HH:MI:SS[.SS]'
Dato / klokkeslett	{D'ÅÅÅÅ-MM-DD TT:MM:SS'}	{ts 'YYYY-MM-DD HH:MI:SS[.SS]'}	'YYYY-MM-DD HH:MI:SS[.SS]'

Eksempel: select {d '1999-12-31'} from verden.år

Eksempel: velg * select * from mytable where years='1999-12-31'

Alle datouttrykk (ordrette) må settes i enkle hermetegn. (Se i referansene for den aktuelle databasen og koblingen for flere detaljer om dette).

Spørre Ja/Nei-felter

For å spørre Ja/Nei-felt, bruk følgende syntaks for dBASE-tabeller:

Status	Spørringskriterium	Eksempel
Ja	for dBase-tabeller, ikke lik noen gitte verdier	=1 sender tilbake alle dataposter hvor Ja/Nei-feltet har status «Ja» eller «På» (valgt i i svart),
Nei	.	=0 sender tilbake alle dataposter for hvilket Ja/Nei-felt som har status «Nei» eller «Slå av» (ingen valg).
Null	IS NULL	IS NULL returnerer alle dataposter for Ja/Nei-felt som ikke har noen av tilstandene Ja eller Nei (valgt i grått).

Parameterspørring

iarameterspørringene gjør at brukeren kan skrive inn verdier under kjøringen. Disse verdiene blir brukt som kriterium for å velge hvilke dataposter som skal vises. Hver verdi har et parameternavn som blir brukt for å kalle opp brukeren når spørringen kjører.

Parameternavnene har et kolon foran seg både i utformings- og SQL-visinga av en spørring. Disse kan brukes hvor som helst der en verdi kan brukes. Hvis den samme verdien skal brukes mer enn en gang i en spørring, bruker du det samme navnet.

I det enkleste tilfellet, der brukeren skriver inn en verdi som blir samanlignt for likhet, skriver du inn navnet på parameteret med innledende kolon i rekka for kriterium. I SQL-modus må dette skrives som WHERE "Field" = :Parameter_navn

Parameterspørringene kan benyttes som datakilde til underskjema slik at brukeren kan avgrense de viste postene.

Parameterinntasting

Dialogvinduet Parameterinnskriving ber brukeren om å skrive inn parameterverdiene. Skriv inn en verdi for hvert spørreparameter og bekreft ved å trykke på OK eller trykke påEnter-tasten.

De verdiene som skrives inn av brukeren kan inneholde alle tegn som er tillatte i SQL for det relevante kriteriet. Dette er likevel avhengig av det underliggende databasesystemet.

SQL-tilstand

SQL står for «Structured Query Language» og beskriver instruksjonerer til oppdatering og administrasjon av relasjonsdatabaser.

Du trenger ikke kunnskap om SQL for å skrive inn SQL-koder i LibreOffice. Dette gjelder for de fleste spørringer. Hvis du oppretter en spørring i spørringsutformingen, gjør LibreOffice automatisk om dine instruksjoner til den tilsvarende SQL-syntaksen. Du kan ved hjelp av knappen Slå utformingsvisning på/av og bytte til SQL-visning, der du kan se SQL-kommandoer for en spørring som er blitt opprettet tidligere.

Du kan formulere din spørring direkte i SQL koden. Merk at den spesielle syntaksen er avhengig av det databasesystemet som du bruker.

Hvis du skriver inn SQL-kode manuelt, kan du opprette SQL-bestemte forespørsler som ikke understøttes i den grafiske brukerflaten i Spørringsutforming. Disse forespørslene kan utføres i egentlig SQL-tilstand.

Ved å klikke på ikonet Utfør SQL-kommando direkte i SQL-visning kan du formulere en spørring, som ikke behandles av LibreOffice.