Ordliste over Internett-uttrykk

Dersom du er ny pÄ Internett, mÞter du mange fremmede ord: nettleser, bokmerke, e-post, hjemmeside, sÞkemotor og mange andre. Denne ordlista vil hjelpe deg med Ä gjÞre de fÞrste stegene, ved Ä forklare en del av den viktige terminologien du finner pÄ Internett, intranett, e-post og diskusjonsgrupper.

Bildekart

Et bildekart er et bilde eller en tekstramme med hyperlenker i. Utvalgte omrÄder i bildekartet fungerer som lenker til andre nettadresser. I funksjonen for bildekart kan du velge lenkeomrÄder, hvor lenkene skal gÄ til og hvilken tekst som skal vises nÄr musepekeren ligger over omrÄdet.

Det finnes to typer bildekart. Et bildekart pÄ klienten blir behandlet i den nettleseren som har hentet det ned fra Internett, mens et bildekart pÄ tjeneren blir behandlet pÄ den nettjeneren der nettsiden ligger. NÄr bildekartet ligger pÄ tjeneren, sender nettleseren koordinatene over til tjeneren, og sÄ svarer et eget program pÄ tjeneren. NÄr bildekartet ligger pÄ klienten, fungerer lenkeomrÄdet som en vanlig tekstlenke. Da vises nettadressen nÄr du fÞrer musepekeren over bildekartet.

Siden bildekart kan brukes pÄ ulike mÄter, kan de ogsÄ lagres i ulike formater.

Bildekartformater

Det er to hovedtyper av bildekart. De som blir behandlet pÄ tjeneren, og de som blir behandlet i nettleseren.

Bildekart pÄ klienten

OmrÄdet i bildet eller rammen som leseren kan trykke pÄ, vises med en lenke til nettadressen, som vises nÄr du fÞrer musepekeren over omrÄdet. Bildekartet ligger som et slags lag under bildet, og inneholder informasjon om omrÄdene med lenker. Den eneste ulempen med bildekart pÄ klientsiden er at enkelte gamle nettlesere ikke forstÄr dem. I dag gjelder det svÊrt fÄ, om i det hele tatt noen, Internett-brukere.

NĂ„r du lagrer bildekartet, velger du typen SIP → StarView-bildekart. Da blir bildekartet lagret direkte i et format som kan brukes med alle bilder og rammer i dokumentet. Dersom du bare vil bruke bildekartet med ett bilde eller en tekstramme, trenger du ikke lagre det. Etter Ă„ ha laget omrĂ„dene, trykker du bare pĂ„ Bruk. Bildekartet blir da lagret som HTML-kode rett i nettsiden.

Bildekart pÄ tjeneren

Bildekart pÄ tjeneren vises som et bilde eller en ramme pÄ siden. NÄr du klikker i bildekartet med musa, blir koordinatene til museklikket sendt over til tjeneren. Et eget program pÄ tjeneren avgjÞr da hva som skal skje. Det finnes flere ulike mÄter Ä gjÞre dette pÄ. De to vanligste er:

LibreOffice kan lage begge typer bildekart. Du velger format fra lista Filtype under Lagre som i dialogvinduet Bildekartredigering. Det blir laget egne bildekartfiler som du mÄ laste opp til tjeneren. Du mÄ spÞrre nettleverandÞren eller nettverksadministratoren om hvilken type bildekart som kan brukes pÄ tjeneren, og hvordan du fÄr tilgang til bildekartprogrammet.

CMIS

CMIS-standard (Content Management Interoperability Services) definerer en domenemodell og Web Services og Restful AtomPub-bindinger som muliggjĂžr stĂžrre interoperabilitet av Enterprise Content Management (ECM) -systemer. CMIS bruker webtjenester og web 2.0 grensesnitt for Ă„ gjĂžre det mulig Ă„ dele rik informasjon om Internett-protokoller i leverandĂžr-nĂžytrale formater, blant dokumentsystemer, utgivere og repositorier, i et foretak og mellom bedrifter.

EPUB

EPUB is standard for electronic book files with the extension .epub that can be downloaded and read on devices like smartphones, tablets, computers, or e-readers.

EPUB is a technical standard published now by the Publishing group of W3C. EPUB is a popular format because it is open and is based on HTML.

An EPUB publication is delivered as a single file and is an unencrypted zipped archive containing a website. It includes HTML files, images, CSS style sheets, and other assets such as metadata, multimedia and interactivity.

FTP

FTP stÄr for «File Transfer Protocol», og er en vanlig mÄte Ä overfÞre filer over Internett. FTP-tjenere er datamaskiner som lagrer filer som kan overfÞres med FTP. NÄr vevtjenere overfÞrer nettsider til nettleseren, bruker de heller HTTP(HypertextTransfer Protocol) gir oppsett av tilkoblinger og overfÞring mellom vevtjenere og klienter.

HTML

HTML («Hypertext Markup Language») er det kodesprÄket nettsider blir skrevet i og som gjÞr det mulig Ä ha med tekst, bilder, videoklipp og lyd pÄ nettsidene. SprÄket har sitt opphav fra SGML.

Hvis du vil skrive inn HTML-kode direkte, for eksempel nÄr du arbeider med oppgaver fra en av de mange HTML-bÞkene som finnes, mÄ du huske at HTML-sider egentlig bare er filer med ren tekst. Derfor bÞr du lagre slike dokumenter med dokumenttypen Tekst og filtypen .html. Husk at du ikke mÄ bruke tegn med aksenter eller andre tegn fra det utvidede tegnsettet. Hvis du vil Äpne denne filen pÄ nytt i LibreOffice og redigere HTML-koden, mÄ du Äpne den med dokumenttypen Tekst, ikke med dokumenttypen Nettsider.

Det finnes mange ressurser pÄ Internett som kan hjelpe deg med Ä lÊre HTML.

HTTP

«Hypertext Transfer Protocol» er den overfÞringsmÄten som blir brukt nÄr nettsidene blir hentet ned fra nettjeneren til nettleseren.

Hyperlenke

Hyperlenker er kryssreferanser, oftest framhevet med farge eller understreking. Du kan klikke pÄ dem med musepekeren for Ä hoppe til andre steder i dokumentet eller til andre nettsider.

I LibreOffice kan du lage hyperlenker i bÄde tekst, bilder og tekstrammer. Knappen for hyperlenker ligger pÄ standardverktÞylinja.

Java

Java er et plattformuavhengig programmeringssprÄk som er spesielt tilpasset til bruk pÄ Internett. Nettsider og program som er laget med Java kan brukes pÄ alle moderne operativsystem. Program som bruker Java er som oftest utviklet i et Java utviklingsmiljÞ og deretter kompilert til «bytekode».

Mellomtjener

En mellomtjener er en datamaskin i nettverket som opptrer som en slags utklippstavle for dataoverfÞring. Dersom du bruker Internett via nettverket pÄ arbeidsplassen din, og en kollega allerede har lastet en nettside som du vil lese, kan mellomtjeneren vise fram den siden svÊrt raskt. Mellomtjeneren sjekker fÞrst om den siden du vil laste ned er nyere enn den kollegaen lastet ned tidligere. Hvis ikke, slipper du Ä laste ned siden fra Internett, som ville ha vÊrt mye tregere enn Ä hente den fra mellomtjeneren.

Rammer

Rammer er nyttige nĂ„r du skal sette opp nettsider. LibreOffice bruker flytende rammer der du blant annet kan legge inn bilder, videoklipp og lyder. Sprettoppmenyen til ramma viser funksjoner du kan bruke til Ă„ gjenopprette eller redigere rammeinnholdet. Noen av disse kommandoene stĂ„r ogsĂ„ i Rediger → Objekt nĂ„r ramma er valgt.

SGML

SGML stÄr for «Standard Generalized Markup Language». SGML bygger pÄ ideen om at dokumenter har strukturelle og andre semantiske elementer som kan beskrives uten Ä si noe om hvordan de skal vises fram. Slike dokumenter kan vises fram pÄ ulike mÄter, avhengig av hva slags medium og stil som blir brukt. I strukturerte tekster sÞrger SGML ikke bare for Ä lage strukturer, men ogsÄ for at de blir brukt konsistent.

HTML er en spesiell utgave av SGML. Dette betyr de fleste nettlesere bare stÞtter et visst utvalg av SGML-standardene. Nesten alle systemer som forstÄr SGML kan produsere nettsider som ser fine ut.

SĂžkemotorer

En sÞkemotor er en tjeneste pÄ Internett som gjÞr at du kan finne nettsider ved Ä sÞke etter nÞkkelord.

Tagger

Nettsider inneholder bestemte instruksjoner om struktur og formatering, som kalles tagger. Disse taggene er kodeord innenfor vinkelparenteser i dokumentbeskrivelsessprÄket HTML. Mange tagger inneholder tekst eller hyperlenker mellom Äpne- og lukketaggene. Overskrifter er for eksempel markert med <h1> fÞr overskriften og </h1> etter. Noen tagger stÄr bare for seg selv, slik som <br> som gir linjeskift, og <img 
> som lenker inn et bilde.

URL

Nettadresser blir ofte kalt URL-er («Uniform Resource Locator»). De viser til et dokument eller en tjener pÄ Internett. Oppbygginga av en nettadresse varierer med ulike typer nettadresser. Vanligvis er formen Tjeneste://Vertsnavn:Port/Sti/Side#Merke, men alle delene trenger ikke alltid Ä vÊre med. Nettadresser kan blant annet vise til FTP-tjenere, nettsider, filer eller e-postadresser.

WebDAV

Forkortelse for nettbasert distribuert authoring and versioning, et IETF standard sett med plattformuavhengige utvidelser til HTTP som gjÞr det mulig for brukere Ä samarbeide redigere og administrere filer pÄ eksterne webservere. WebDAV har XML-egenskaper pÄ metadata, lÄsing - som forhindrer forfattere i Ä overskrive hverandres endringer - navnepanelmanipulering og ekstern filbehandling. WebDav blir noen ganger referert til som DAV.